Joint Operations: Typhoon Rising

De av oss som er glad i litt ekte multiplayer-action for PC har nå begynt å se frem mot Battlefield 2, ettersom vi har skutt oss igjennom både Battlefield 1942 og Battlefield Vietnam gang etter gang. Men for de av dere som henger med hodet og sturer fordi Battlefield 2 fortsatt er et stykke unna, har svaret på alle deres problemer deiset ned i postkassa til redaksjonen, med vennlig hilsen Novalogic. Joint Operations Typhoon Rising er spillet som får selv den mest ihuga Battlefield-gameren til å glemme alt om gamle kriger og gamle spill.

Nå er det krigen i Indonesia som gjelder. I nær framtid vil Indonesia være arena for en større konflikt mellom den indonesiske militsen og de såkalte Joint Ops styrkene. Kampene raser på relativt store områder - gjerne øyer - hvor hvert av lagene har sine hovedbaser i hver sin ende. Kampene foregår stort sett i midten av brettene, hvor det er lagt opp til ett eller flere checkpoints lagene skal erobre og forsvare. Altså må man komme seg inn mot midten av brettene så fort som mulig for å delta i kampene. Når man da i tillegg starter i hovedbasen hver gang man dør kan det fort bli en del løping og kjøring fra basen i startfasen, men så snart man kommer seg opp av gropa og ikke dør like ofte, er Joint Operations Typhoon Rising intet mindre enn en herlig spillopplevelse.

Spillet kan by på et herlig mangfold av kjøretøyer, fra jeeper og armerte kjøretøyer, til angreps- og frakthelikoptre m.m.. På grunn av avstandene på mange baner er det også viktig at noen spillere tar ansvar og for eksempel flyr litt frem og tilbake med helikopter for å frakte det som har død tilbake til kampene. Man har nemlig ikke et uendelig lager av kjøretøyer, og det er ikke særlig morsomt å skulle ta beina fatt hele tida. Dette er en av flere faktorer som gjør at spillerne ikke lenger bare kan beine rundt på egen hånd. Man finner fort ut at Novalogic ikke har lagt særlig vekt på statistikker, slik at man slipper å henge seg opp i hvor mange man har drept osv. Så her er det bare å samarbeide, for alene er man så godt som død uansett. Baner, kjøretøyer og oppdrag er lagt opp slik at man kun kan gjennomføre dem skikkelig hvis man jobber godt sammen som et team, og etter hvert som spillerne også skjønner det er dette spillet rett og slett uimotståelig!

Joint Operations Typhoon Rising er først og fremst et multiplayerspill, så de av dere som så frem til en singelplayer må nok ta til takke med en ganske velutviklet treningssekvens. Den er grundig laget, slik at alle skal kunne ha en viss peiling innen de hiver seg inn i multiplayerens lumske verden. Her lærer man mer enn man strengt tatt trenger og treningen er ganske underholdende i seg selv. Men en fullt ut singelplayer-del er det nok ikke.

I spillets arsenal finner vi plenty med gamle kjenninger, og man kan velge og vrake i alt hva hjertet kan begjære. Da undertegnede skulle sette seg ned med spillet falt valget naturlig på en M4, men for de som ikke deler min forkjærlighet for dette våpenet finnes det flust med andre rifler, pistoler og til og med en ganske så effektiv mortar. Mye moro for hele familien med andre ord.

Det er lett å skjønne at spillene i denne genren blir ganske like, med tanke på at de baserer seg i så stort grad på samme konsept. Både grafikkmessig og gameplaymessig kan Joint Operations minne mye om andre titler innen samme genre. Grafikken og også mye av gameplayet vil nok mange sammenligne med Battlefield-serien, men for fans som har slukt alt innen denne sjangeren vil likhetstrekkene til både Delta Force - Novalogic var tross alt skaperne bak Black Hawk Down - og også til ett av pionerspillene i denne genren, Operation Flashpoint, være tydelige.

Med andre ord er spillet helt klart verd en investering. Selv om du kanskje ikke har vært en stor fan av lignende spill tidligere har du all grunn til å gi Joint Operations en sjanse. Men en ting du burde stille med på startstreken er riktige innstillinger. Spillet kan virke krevende i starten og det krever at man setter seg litt inn i saker og ting. Når så er gjort er det ikke annet å gjøre enn å lene seg tilbake og nyte spillopplevelsen.