Jane’s Attack Squadron

Været er fint, og solen skinner skarpt inn i cockpiten på det britiske Spitfire flyet. Morgenpatruljeringen pleier å gå smertefritt, men som lyn fra en klar himmel spyttes skuddene ut fra intet og gjennomhuller haleroret. Med absolutt ingen manøvreringsdyktighet utføres en farefull rullning til høyre og en stor flokk tyske kampfly kommer til syne.

Med høy fart styrter den havarerte Spitfire av sted mot basen og sikkerheten. Tyskerne legger seg i angrepsstilling bak den, så godt som ferdige Spitfiren, og rett før avtrekkeren skvises, forsvinner de to ytterste flyene i en sky av flammer. Reddet på streken! For ikke så lenge siden var flyspillet IL2 Sturmovik (IL2S) på plakaten, nå er konkurrenten på vingene i form af Jane’s Attack Squadron (JAS) og klar til å feie det roste krigsflyspillet av banen, eller? Vi sjekker oljen og tester katapultsetet.

Tilbake i tiden
Jane’s Attack Squadron utspiller seg i tidsperioden rundt 1942, som tilfeldigvis også IL2 Sturmovik gjør. Som spiller kan man velge å ta oppdrag for enten det amerikanske, det tyske eller det engelske luftvåpnet. Kampanjedelen er også til stede og utspiller seg blant annet innen for det tyske luftvåpen "Der Luftwaffe". En ekstra pluss ville ha vært å kunne bruke russiske fly som i IL2S, men det er kanskje å håpe på for mye. Sortimentet av fly er pent og brer seg over fly fra både England, Tyskland og Amerika og inkluderer både bombere og jagerfly. Hvem vil vel for eksempel ikke gjerne ta en heftig dogfight i den amerikanske Mustangen eller engelskmennenes Spitfire, for slett ikke å glemme tyskernes verdige motstander Emil.

Styringen er forholdsvis enkel etter tilstrekkelig øvelse, men ikke helt så intuitiv som i for eksempel konkurrenten IL2S. En joystick er et must, og hvis dette ikke er tilfellet sliter du. Også forskjellen på flyene er stor med hensyn til styring. En flygetur i en av de hurtigere typene får straks en av de tunge bomberne til å føles som en lastbil med tre tilhengere. Apropos bombere så er det mulig å sette flyet på autopilot i JAS og knuse til med maskingeværs vreden og knerte noen fiender. Bombningen er også manuel, og når man slipper bombene er selvfølgelig uhyre viktig. Et kritikkpunkt er tutorial delen, som ikke fungerer optimalt, da selve instruksjonen foregår, før man overhodet har satt seg inn i flyet og kan av uforklarlige årsaker ikke bli gjentatt, når man først sitter foran rorpinnen og spillet er i gang. I tillegg er det ingen nærmere spesifikke instruksjoner i å snu og fly og andre grunnleggende øvelser, hvilket gjør at nybegynnere i flyspill mister tråden med en gang.

Svart røyk i bøttevis
Grafikken er i seg selv i orden, men den ligner til forveksling på ILS2. Flotte effekter, som eksplosjoner i luften forårsaket av antiluftskyts, røyken fra motoren som velter ut og skjermer utsynet fra cockpiten er også meget livaktige og gir en god stemning. Musikken er den klassiske amerikanske jazzmusikken og til de rette anledningene enda en klassiker, nemlig "tatatataata..." og så videre. Lydeffektene er utmerkede, men virker noen ganger som et rytmisk maskingeværssammenspill på plastikkinstrumenter.

Midt i kryssilden
Kryssilden mellom JAS og IL2S er hard, og ingen av de to konkurrentene gir opp uten kamp. Begge spillene foregår innenfor samme tidsperiode, men har den lille forskjellen i alliansene og dermed også flyene. Inntil videre ser det umiddelbart ut til at IL2S beholder tronen, men det er egentlig en smakssak, som avgjør hvilket spill man vil kjøpe. Grafikken er nesten identisk, og gameplayet er det samme. Forskjellen er den russiske delen i IL2S og den klassiske alliansen mellom engelskmenn og amerikanere i JAS. Hvis man digger russiske fly best, er IL2 det naturlige valget, men ellers er det en forholdsvis jevn kamp.