iPad (10. generasjon)

Den nyeste iPad-en, og da mener jeg den standardiserte iPad-en, er et litt merkelig produkt, og har vært det en stund. Det er som om Apple ikke helt vet hva de skal gjøre med denne billigste versjonen av det populære nettbrettet, og kanskje enda viktigere: hvordan den passer inn i det generelle økosystemet, både når det gjelder pris og funksjoner.

Den siste oppdateringen gjør imidlertid mye for å rydde opp i de siste svakhetene, og plassere det i en naturlig forlengelse av iPad Air, iPad Mini og iPad Pro. Så hva får du, og hva ofrer du, ved å kjøpe en iPad til 500 pund i stedet for 700 pund?

Ved første øyekast ikke så mye. Riktignok er kanten rundt skjermen litt tykkere, og du mangler magnetstripen på langsiden som kan lade andre generasjon av Apple sin elskede Pencil. Men du får USB-C (endelig), samme industridesign hele veien, samme 12 megapikslers vidvinkelkamera på baksiden, og selv om du gir avkall på antirefleksbelegget og P3-fargedekningen på iPad Air, er selve panelet Liquid Retina, og det er også 10,9".

På innsiden finner du en A14 Bionic, et trinn under den nå aldrende iPad Mini, og utallige trinn under Apples egne M SoC-er, som bare er tilgjengelig fra iPad Air og utover (foreløpig). Med en oppdateringsfrekvens på bare 60 Hz er det imidlertid ikke slik at iPad OS henger etter eller lar deg vente for lenge. Det er fortsatt en responsiv, funksjonell og allsidig opplevelse å bruke en moderne iPad, og all funksjonaliteten du finner i en iPad Pro, finner du også her.

Så hvor er de merkelige kompromissene? Vel, for det første er iPad utstyrt med en USB-C-port, men merkelig nok støtter den ikke andre generasjon Apple Pencil - den støtter bare den første, som har en Lightning -kontakt på tuppen. Så hva gjør man da? Jo, du kjøper selvfølgelig en dongle, som koster 79 dollar og ikke følger med. Kult.

Den andre merkelige endringen er imidlertid langt bedre. Denne gangen sitter frontkameraet på langsiden, noe som betyr at Apple endelig har forstått at så godt som alle holder iPad-en horisontalt, og ikke vertikalt som tidligere, og at det derfor ikke ser ut som om du ser på den ene siden av kameraet når du snakker med noen. Men av en eller annen grunn er det ingen Centre Stage som sørger for at du er i sentrum når du bruker kameraet - noe som for øvrig er irriterende.

Men utover det er dette mer et direkte angrep på iPad Air enn noe annet. Du får riktignok en eldre brikke, men når du skal surfe, se på Netflix og multitaske med ulike lavenergiprogrammer, er det egentlig ingen funksjonalitetsbasert grunn til å bruke 150 pund ekstra på en iPad Air, med mindre du kjøper den spesielt for å få tak i den nyeste Pencil eller ønsker å bruke en Magic Keyboard.

Fordi iPad 10th Gen har et helt eget Folio tastatur, som mer direkte kopierer de sjangerkonvensjonene vi allerede er vant til. Det er et stativ på baksiden som kan foldes ut, og tastaturet kan klikkes av og på. Det er ganske smart, må jeg si.

Den billigste nye iPad-en er verdt å ta en titt på hvis du er på utkikk etter en ny iPad og kun trenger den som nettbrett, supplement til sofaen eller som skjerm til hjemmekontoret.