Hirogami

Origami er den japanske kunsten å brette et kvadratisk stykke papir for å skape ulike former og mønstre uten bruk av lim eller saks. Origami er en kombinasjon av de to japanske ordene "oru" (å brette) og "kami" (papir), og origami er mye mer enn en hobby - det er nærmest en kunstform og en måte å lære romlig bevissthet og forbedre motoriske ferdigheter på.

Spillet Hirogami er inspirert av origami, og det hele foregår i en vakker verden der alt ser ut til å være brettet av papir. Du tar rollen som Hiro, en tidligere origami-kunstner som selv er en menneskelignende origami-figur hvis verden har blitt infisert og forgiftet av Blight, en slags digital forbannelse som står i skarp kontrast til den digitale verden vi lever i, i motsetning til den taktile og fysiske verdenen som origami-kunsten stammer fra.

I et relativt lineært 3D-puslespill må du nå bekjempe denne digitale forbannelsen og rense naturen og dyrene for den ødeleggende pesten. Hiro selv er i utgangspunktet kun utstyrt med en hellig vifte, som han (eller hun, Hiro er et unisex-navn i Japan) kan bruke til å ødelegge konsentrasjoner av Blight, og han/hun kan også "folde seg ut" og bli til et stykke papir som kan klemme seg gjennom trange passasjer, flyte over lengre avstander eller bli båret av varme luftstrømmer.

Etter hvert som du kommer deg gjennom spillet, vil Hiro rense ulike dyr for Blight og kan da ta form etter dem. Dyrene har forskjellige styrker, svakheter og spesielle evner - det første dyret er for eksempel et beltedyr, som knapt kan hoppe og beveger seg utrolig sakte. I stedet kan det rulle seg sammen til en ball og i høy hastighet knuse kasser og fiender i omgivelsene, og senere rulle gjennom både ild og lava. Senere får du også tilgang til en padde, en stor og sterk gorilla og en fugl, der fuglen kan folde seg sammen til et papirfly i noen spesielle flygenivåer.

Banene er designet slik at du hele tiden må veksle mellom de forskjellige dyrene, og det ser flott ut når Hiro bretter seg fra en form til en annen i sanntid. Ulike typer fiender må bekjempes med én form, mens andre gåter og feller må løses og unngås med andre dyreformer. Det tar litt tid å få taket på det, men når du først har gjort det, kan du raskt og enkelt bytte mellom de forskjellige origami-dyrene.

Hirogami Origami er egentlig et enkelt konstruert puslespillplattformspill med en rekke lineære baner som du velger mellom i en navverden. Spillmekanikken i seg selv er på ingen måte ny eller banebrytende, men på grunn av origami-vinklingen som er brukt hele veien, løftes de rudimentære mekanikkene opp på et høyere nivå enn de kunne oppnådd på egen hånd.

Banene kan være ganske store, og selv om det er en fast rute gjennom dem, er det likevel mange skjulte områder å finne, og mange av dem er bare tilgjengelige hvis du går tilbake til tidligere fullførte baner, men nå med tilgang til nye dyr og dermed nye evner.

Det visuelle er virkelig godt utført, og som nevnt ser hele spillverdenen ut som om den er brettet ut av papir. Det ser veldig bra ut, og det samme gjør de ulike dyrene du får tilgang til, men dessverre følger ikke menyene samme stil (noe som ellers ville vært ganske opplagt), da de er ganske kjedelige og ikke spesielt godt designet.

Så Hirogami ser bra ut, og å designe et spill basert på origami er en god idé. Dessverre begynner det å oppstå problemer etter hvert som du kommer lenger og lenger inn i spillet - noe som åpenbart er problematisk. Kameraet er låst på plass, på samme måte som i Sackboy, og kan bare beveges litt fra side til side og opp og ned, slik at du kan se litt av omgivelsene dine. Det fungerte i Sackboy, men det fungerer ikke på langt nær like bra i Hirogami.

Dette kameraet skaper noen åpenbare problemer med å vurdere avstanden til fiender, plattformer og avsatser, og det gjorde det også i Sackboy. Forskjellen mellom de to spillene er at plattformutfordringene i Sackboy var ganske enkle og tilgivende, mens de i Hirogami er svært utfordrende på enkelte steder. For denne typen krevende plattformspill fungerer ikke et så statisk kamera særlig godt, og man opplever mange, mange frustrerende dødsfall på grunn av det.

Dette leder oss til neste problem, nemlig kampsystemet. Nok en gang er det faste kameraet skurken, fordi du vasser inn i fiender uten å kunne bedømme avstanden til dem. I tillegg kommer et klønete kampsystem som rett og slett er for tregt og for klønete når du blir angrepet av 8-10 fiender samtidig fra alle kanter - noen på avstand, noen på avsatser og andre på nært hold.

Disse problemene understrekes ytterligere av at spillet setter noen mål for hvert nivå før du starter. Det kan for eksempel være at du må fullføre nivået på 20 minutter, befri 10 dyr eller samle 3000 origamipapirbiter - men også fullføre nivået uten å ta skade eller dø. Det er problematisk at spillet oppfordrer deg til å fullføre nivåene på tid eller uten å dø når både kameraet og kampsystemet er så utfordrende som de er.

Jeg var ganske glad i Hirogami da jeg begynte å spille det, for i de enklere nivåene i begynnelsen fungerer det på en måte. Men jo lenger du kommer inn i spillet, og jo mer de ulike delene av spillet blir presset av en ganske høy vanskelighetsgrad, faller det hele sakte fra hverandre.

Det er synd, for Hirogami er vakkert og bygget rundt en god designidé, men det resulterende spillet er mekanisk sett bare ikke godt nok og resulterer i et av de mest frustrerende spillene jeg har spilt i 2025.