Gunman Chronicles

Gunman Chronicles er et typisk First-Person-Shooter (FPS), hvor du akkurat som i alle andre spill i den genren skal knerte dine fiender med de råeste og mest fantasifulle våpen. Spillet var opprinnelig tenkt som en gratis modfikation basert på den herlige Half-Life-motoren, men har dessverre ikke mye annet å gjære med Half-Life spillet fra 1997.

Bakgrunn
Gunman Chronicles var et prosjekt som ble dannet av en Rewolf Software, som består av en masse folk spredt rundt i verden, men spillet er nå, med en hjelpende hånd fra Sierra, utgitt som ett "stand-alone" spill - det vil si, at Half-Life ikke kreves, for å kunne spille.

Historien i Gunman Chronicles foregår på 3 planeter, som er mer eller mindre "twisted" som for eksempel verdenen i Heavy Metal: F.A.K.K.2, mens selve Gunman-hæren er meget Western/borgerkrigs-inspirert. The Gunmen er den håndhevende loven i den vestlige delen av galaksen. For bare 5 år siden mistet Gunman-hæren deres general på en planet, hvor de ble angrepet av plante-lignende aliens. Nå har det kommet et nædsignal fra den samme planeten, og du blir nædt til å vende tilbage. Men det er langt fra en rutine-mission, og fær du egentlig får sett deg om, bryter helvete læs.

Samme grafikk
Grafikken i Gunman Chronicles er akkurat den samme som i Half-Life. Det er en etterhvert middelmådig grafikk, som den aldrende Half-Life 3D motoren presterer og det er alt for mange irriterende pixels. Teksturerne har blitt en del dårligere i Gunman siden Half-Life, og det er en stor skam, da det får spillet til å se veldig gammelt og foreldet ut. Det er allikevel lyspunkter, som f.eks. når man har skutt på en fiende og blodet pent splatter ut på veggene. Men blodet har fått en dårlig farge, som mange andre textures, og det virker både kjedelig og ensformig å se på, mens man læper rundt på banene.

Det er også brukt alt for mange 2D-elementer, som gjær spillet meget surrealistisk og stygt å se på i lengden. Banedesignet varierer fra å være nogenlunde til meget kjedelig. Visse steder får man lov til å læpe rundt i store og frie områder, hvor designet av omgivelser harmonerer godt, mens stærstedelen av banene er lange ganger, som virker forutsigelige og for logiske å finne rundt ià Du får skjeldent problemer med å vite hvor du skal hen.

Dårlig AI
AIæen er dessverre ikke noe å rope hurra for, og jeg mener også at den var litt bedre i Half-Life. For det meste kan man komme klos opp til fiender fær de egentlig reagerer. Når de så endelig reagerer, så går deres strategi egentlig bare ut på å angripe eller gjemme seg. Hvis de er mange og befinner seg i et stort rom, er det en smal sak å ta dem en av gangen, siden de har hvert deres område, de patruljerer og ikke reagerer spesiellt fornuftig på, at deres kammerater ligger dæende på bakken. Det er heller ikke alt for mange typer fiender, og det gir for lite variasjon og motstand i spillet.

For det meste virker det som ren rutine når man mæter fiender, og det er nesten like fær, de ikke har noen innvirkning i spillets utfoldelse. Det er også flere steder, hvor de forskjellige rasene av fiender slåss mot hverandre, hvor man etterpå, lett kan plaffe ned de tre siste fiendene som står blædende igjen. Surt show!
Man kommer allikevel ikke uten om, at noen av fiendene er flott designet. F.eks. kan vi nevne den store langhalsede dinosauren, som man mæter i færste verden. Det er like fær man blir hypnotisert av dens utseende, og lar den spise seg.

Få men fleksible våpen
Våpnene er nok noe av det feteste i Gunman Chronicles. Selv om de er få, virker det som om det er mange flere, pga. de av semi-avanserte innstillingene. Du kan f.eks. stille inn din Shotgun til å skyte med 1 eller 4 skudd, og bestemme rekkevidden den skal skyte med. Et av de mer avanserte våpnene er Rocketlauncheren, hvor du faktisk kan stille inn dine raketter til å gjære de mest fantastiske ting (Her skal det også noteres, at valget av disse funksjonene i kampens hete virker best og mye raskere med en scroll-mus).

I treningsbanen virker våpnenes justerbare funksjoner overbevisende, og man regner straks med at alle disse funksjonene vil ha en viktig del i utfoldelsen av Gunman Chronicles. Men det har de dessværre ikke. For det meste har man sitt våpen inn stillt på det, man synes er mest passende, og sånn forblir funksjonene gjennom hele spillet. En del av våpnene er simpelthen for langsomme, og unnlates derfor ofte i kamp. F.eks. er den latterlige Polaris Blade nærmest udugelig, fordi den er alt for langsom i kamp.

En av de beste våpen-featurene i Gunman Chronicles er den meget lekre minitanksen. Den er både lett og fleksibel å bruke, og den tar ikke skade av fiendens små vannpistoler. Foruten å kunne skyte med dobbeltmaskingevær, så er den både pakket med granater og varmesægende missiler. Det er bare en synd, at denne tanksen bare finnes 3 steder i selve spillet, hvor man for det meste bare skal finne drivstoff til den og lage en vei, så den kan komme videre.

Den mislykkede stemningen
Allerede i den færste verdenen, som man lett og fort kjemper seg gjennom, kan man allerede merke, at det er lagt mye vekt på å skape en viss stemning av uhygge og realisme. En stemning som henter inspirasjon fra flere forskjellige spill, spesiellt Half-Life. Det er også flere steder hvor denne stemningen har hatt en innvirkning på spillets forlæp, mens stemningen mesteparten av tiden virker falsk og kjedelig. Man kommer ikke utenom at det er gjort mye for å skape en god surround-lyd, som faktisk har blitt utrolig god. Allikevel er visse effekter og lyder ett hakk for hæye, og det får Ún til at tro at man er omringet, når det i virkeligheten er bakgrunnslyder.

Den smulen musikk som er i Gunman Chronicles er alt for dårlig planlagt. Det skapes dårlige klimaks, og musikken er også utrolig lav, så man legger faktisk ikke merke til den. I bunn og grunn virker Gunman Chronicles fantasilæst, og spillet har lånt alt for mange elementer fra andre spill og filmer.

Don`t believe the hype!
På baksiden av Gunman Chronicles pakken får man fortalt at det er over 40 timers underholdning, mens det bare tok meg små 5-7 timer å gjennomfæreà uten å miste en enkelt dråpe svette. Man får også alt for mye hjelp av plutselige allierte, som gjær at spillet er alt for lett å komme gjennom.

Mulitiplayer-delen på Internett er heller ikke noe å rope hurra for. Selv om banene er nogenlunde bra designet med diverse sorte områder som gjemmesteder, så er det alt for klossete å spille i. Lyden fra våpnenes skudd er forsinket, mens dine våpen reagerer alt for tregt og det tar tid å tilpasse seg. Men tross de mange små irriterende tingene, som forhindrer spilleren i å spille optimalt eller i det minste normalt, så er det ikke helt umulig å klare seg bra. Allerede i færste kamp online endte jeg på en 2. plass blant de mange Gunman-haiene, og det viser jo hvor mye problemer de andre har med å tilpasse seg spillet.

Pass på!
Det er meget liten tvil om at denne kommersielle modÞn bygget på Half-Life motoren, er Sierras flittige forsæk på å presse de siste kronene ut av en allerede foreldet engine. I stedet for å lage ett spill med oppgraderinger i det visuelle og kanskje AIæen, har vi dessverre bare fått et overfladisk spill, som er styrt av lånte og fantasilæse elementer. Kjæp bare dette spillet hvis du absolutt ikke kan la være å kjæpe alt, som har det minste med Half-Life å gjære. Utover det, er Gunman Chronicles nemlig ikke værdt pengene.