God Hand

Det kan godt være at du kan huske spill der man slåss med en haug med skurker på en gang. "{The Bouncer}" var et spill som prøvde å skape en actionfilmoplevelse der man involverte noen få RPG-elementer sammen med en story, uten at det ble en knakende suksess. "{Death by Degrees}" var en røre av et kampspill som på ingen måte klarte å overbevise noen som helst. Clover har tydelig latt seg inspirere av sjangeren og dermed satt sammen {God Hand} - et spill som man lurer på om man skal grine eller le av.

Historien spinner rundt ideen at hovedkarakteren Gene har fått armen sin avskåret får å beskytte en pen jente og i senere tid fått tak i en legendarisk erstatning: the God Hand. Den delen av historien er jo for så vidt kurant, men selve måten historien fortelles på er full av klisjeer, morsomheter tørrere enn Sahara og B-film prestasjoner som stort sett gjennomsyrer hele opplevelsen. Av den grunn blir man litt usikker på om Clover tar en spøk på sin bekostning eller om det er oss spillere spøken er på.

Når man klarer å le av B-film humoren og den utrolig dårlige lydkvaliteten og den kjedelige musikken og de ensformige omgivelsene og oppførslen til karakterene OG selve storyen --- så oppdager man raskt at å kunne le av generisk like karakterer og stereotyper også blir en vesentlig del av spillet. Hurra. Motstanderne er kjipe i utseende, og sannelig er det mange like av dem. Det tar ikke veldig lang tid å oppdage at like motstandere oppfører seg jevnt over likt. Du vil med jevne mellomrom bli møtt av "demon bosser" som oppstår av falne fiender. Disse demonene har overmenneskelige egenskaper, noe som kan gjøre dem vriene å knerte. Men det tar ikke lang tid før man føler at demonene blir mer en tidtrøyte enn noe annaet. De er også helt like hverandre, og man kan bruke de samme triksene for å omgjøre dem til aske.

Designet på brettene legger opp til at man kan ødelegge en del gjenstander, men når brettene er gjentakende og uinspirerende, så gir det ikke spillet mye ekstra godfølelse. Grafisk sett er ikke dette et dårlig spill, men det klarer heller aldri å overbevise. Og det sliter hardt med kameravinklene...

Hvor ofte har man ikke opplevd at et spill som egentlig er bra, ødelegges fullstendig av dårlig gjennomtenkte kameraløsninger? Spillutviklere kan unnskylde seg med at det er mye å tenke på når man plasserer et kamera bak en kontrollerbar karakter - det er jeg 100% enig i. Men måten Clover har valgt å løse kameraproblemene på fungerer ikke bra. Clipping (som er når for eksempel solide vegger plutselig forsvinner og man kan se hva som skjer på andre siden) er et svært gjentakende problem i God Hand, og jo trangere korridorer man går igjennom sammen med Gene, desto mer plagsomme blir problemene. Vegger og objekter forsvinner fullstendig når de kommer litt for nærme kameraet - vips, så er mange overraskelsesmomenter ødelagte. Syntes du det er greit å kunne vri på kameraet uten å måtte snu på karakteren? Vel, det syntes ikke Clover, så de har låst kameraet fast rett bak karakteren. Kan noen innbille seg hvor irriterende det er med motstandere som sniker seg inn på deg bakfra? Tror du at man har en reel sjanse til å oppdage dem før de har satt i gang en forstyrrende kombo på nakken din? Eh, nei.

Men Clover har gjort noen ting riktig også. Selv om man bruker i stor grad én knapp til å dele ut smertefulle komboer, så kan man endre på knepene som skal brukes. Om man syntes at man skal slå noen korte slag, før man tar noen spark og avslutter med en svimlende uppercut, så kan man gjøre det. Her har man muligheten til å tilpasse spillet til din spillestil, isteden for det omvendte som er vanligst. Dette er noe man kan gjøre med alle knappene som er tildelt voldelige triks. Man har også muligheten til å kjøpe forskjellige knep, slik at volden kan bli enda stiligere og enda hardere.

Dersom man er i litt gambeling-humør kan man også sette igang volds-rouletten. Her kan man velge mellom en del visuelt pene triks, men som egentlig ikke er så veldig mye kraftigere enn de triksene du kan gjennomføre på egenhånd. Det er klart at det spriter opp spillet litt (ballesparket får en til å trekke på smilebåndet), men desverre blir også dette "trikset" fort gammelt.

Men spillet har et Casino som du kan besøke hver gang du har banket deg gjennom et nivå. Her tilbys poker, black jack og enarmede banditter. Det er også et rom for de med lommebøker større enn 100000 gull, slik at selv de med mye penger kan kose seg. Denne "byen" inneholder også en sjappe der du kan kjøpe triksene dine, der du kan få noen oppgraderinger og en Colluseum der du kan banke fugleskremslet ditt til pinneved. Dermed er alt duket for å finne den ultimate komborekken.

Så totalt sett, hvordan er følelsen av spillet? Dersom du har din elsk til spill med tørr humor, typisk B-filmreplikker, slåsskamper med mer enn tre motstandere på en gang og heftige komboer, så kan det være dette spillet faller i smak. Ellers kan det nok være en idé å tenke seg om et par ganger før du svir av hundrelappene dine på dette spillet. Vent heller på de skikkelige spillene fra Clover.