Ghost in the Shell: Stand Alone Complex

Da undertegnede fikk i oppdrag å skrive en review av spillet Ghost in the Shell: Stand Alone Complex (SAC), må jeg ærlig innrømme at jeg ikke visste noe særlig om spillet på forhånd. Det eneste forholdet jeg hadde til utvikleren Cavia Inc. var et kvarter med spillet Drakengard. Derfor satte jeg meg fordomsfri og spent ned i godstolen mens spillet begynte å rulle over skjermen.

Og jeg startet som man starte bør med spill man ikke kjenner til. Med treningssekvensen. En drepende kjedelig og altfor detaljert treningssekvens senere var tiden kommet for å teste ut selve spillet. I enspillerdelen blir spilleren kastet mer eller mindre rett ut i handlingen. Det er faktisk en introduksjon i SAC, men den er både kort og lite informativ. Dette skulle snart vise seg å være fellesnevneren for hele spillets historie. Den er omtrent like utfyllende og dyp som en stiloppgave fra barneskolen med en mangel på handling jeg ikke har sett maken til siden lokalrevyen her i bygda ble lagt ned i fjor høst. Stort sett går konseptet ut på å løpe og hoppe, lett krydret med litt skyting og slåssing. Selve slåssdelen er faktisk litt underholdende, men man blir fort lei denne også da du kun har et fåtall av spark og slag å råde over, uten mulighet for variasjon. Flerspillerdelen i spillet er litt bedre enn enspillerdelen fordi du her har mulighet til å spille sammen med kamerater. Det er vel kjapt oppsummert det eneste nevneverdige når det gjelder flerspillerdelen.

Grafisk har utvikler funnet fram de matte og kjedelige fargene fra bunnen av skuffen, og generelt vært raus med flate og døde bakgrunner. Om spillet inneholder en fysikkmotor i det hele tatt vites ikke, men om så er tilfelle har utvikler i hvert fall glemt å slå den på. Mye av spillet går derfor ut på å komme seg rundt hindringer, fordi du verken kan åpne, flytte eller knuse eksisterende hindringer. Å produsere slik grafikk på spill i 2005 burde vel egentlig føre til strafferettslig forfølgelse, men når dette da ikke er mulig her til lands må vi anmeldere av og til vise litt yrkesmessig profesjonalitet, og spille spillet. Utelukkende fordi det er jobben vår.

Så om du ikke allerede sitter med inntrykket av at jeg ikke likte tittelen, la meg si det i klartekst: SAC er ikke et bra spill. Hvis du i det hele tatt prøver å betale fullpris for dette spillet i butikken min, kommer jeg til å hoppe over disken, legge deg i bakken og gjøre de nødvendige tiltak for å omvende deg fra The Dark Side. Selvsagt, alle har forskjellig smak, og noen kommer sikkert til å like dette spillet, men jeg fikk det såpass i vrangstrupen at jeg fortsatt sitter her og hoster. Så for å rettferdiggjøre karakteren, spillet har litt underholdende slåssing og, under tvil, flerspillerdel. Men i det store og hele var dette sørgelig.