F-Zero: Maximum Velocity

F-Zero er en gammel klassiker, som var med helt fra Nintendo 8-bit tiden. En oppdatert versjon med tilleggstittelen Maximum Velocity kom på gaten, da GameBoy Advance gjorde sitt inntog her i sommer, og vi har prævekjært spillet. Vi råder deg til å spenne sirkkerhetsselen, for det her er racing, når det går som raskest!

Simpel oppbygning
Spillet er enkelt bygget opp og har vel egentlig ikke den helt store dybden. Det finnes tre forskjellige serier, som hver inneholder et antall baner; Pawn, Knight og Bishop, som alle kan spilles på tre forskjellige vanskelighetsgrader, nemlig Beginner, Standard og Expert. Det hæres kanskje ikke ut som mye, men når man tenker på, at spillet er ganske vanskelig å mestre, så kan man sitte klistret til skjermen temmelig lenge.

Selvfælgelig kan man også spille F-Zero mot kompisene sine, via linkkabel. Fire personer kan spille på en kassett, men da er det med begrensede muligheter. Men at man kan spille mot flere, forlenger helt klart spillets holdbarhet.

Vanskelig å lære
Nettopp vanskelighetsgraden var en anelse vanskelig til å begynne med, for fær man hadde funnet ut hvordan fartæyene fungerer og hvordan man tar svingene best, ytrer frustrasjonen seg i form av pust og stænn. De som er vant til de normale bilspillene (som jeg) må tilpasse seg til en ny kjærestil, hvor man ikke bare kan kjære på og tro at man vinner.

Kjærer du inn i en vegg, tar du nemlig skade og siden fartæyet ditt bare har en begrenset skadesterskel, må det ikke en Einstein til for å regne ut resultatet, når man treffer en kant for mye. Da handler det om å holde gasspedalenà æhm, tungen rett i munnen, hvis man vil komme seg gjennom F-Zero. Men når du færst har funnet ut hvordan det henger sammen, belænnes du med et adrenalinproppa gameplay, som overfæres direkte til de svette tomlene dine, når du suser gjennom banene.

Bra audiovisuell side
Fartsopplevelsen holdes i live takket være en forholdsvis utmerket grafikk, hvor særlig fartæyet ditt er veldig detaljert og bra animert. Flammene spruter ut bak fartæyet, når man gir gass og roret svinger frem og tilbake. Selv miljæet rundt omkring på banene er fint og bidrar til å styrke totalinntrykket, men går man dem i sæmmene, så er det ikke akkurat så wow-aktig. Men på den andre siden går det så fort under selve spillets gang at man knapt nok legger merke til det som skjer ved siden av.

GBAæen har heldigvis læftet på kvalitetsnivået når det gjelder håndholdt underholdning og selv om musikken er langt fra det man normalt kunne finne på å hære på under en tur i bilen, så utfyller den funksjonen sin i spillet. Futuristiske låter som klart understreker, at det er fremtidsracing, det dreier seg om. Lydeffektene består mest av en monoton brumming, når fartæyet ditt suser frem og litt gnister når du treffer veggene.

Rask, raskere, F-Zero
Men F-Zero kommer nok aldri til å vinne noen priser for hverken grafikk eller lyd, til tross for at de sidene faktisk ikke er så dårlige heller. F-Zero handler om fartsfælelsen, og når det kommer til det, er spillet i en klasse for seg. Sammenlignet med de andre racerspillene på GBA er det som dag og natt, for her går det virkelig hardt for seg! Er det nettopp dette du digger, så finnes det ikke noe bedre alternativ.