Fable: Lost Chapters

Forventningens glede er den største glede, sies det. Men hvis forventningene skuffes, kan gleden raskt fordufte. Det måtte en del gamere erkjenne da de først smatt Microsofts og Lionheads action-RPG Fable i Xboxen sin. Spillet hadde været i utvikling i årevis, og underveis hadde hoveddesigner Peter Molyneux klart å skape forventninger til spillet som var så tårnhøye at de var vanskelig å leve opp til.

Molyneux tegnet et bilde av et spill med total handlefrihet og et sammenhengende, organisk univers. Et spill hvor tiden går, mennesker eldes, godt lever side om side med ondt, og alle handlinger har håndgripelige, varige effekter. I praksis fikk en god porsjon av hans konkrete ideer uttrykk i spillet, men mange gamere hadde trøbbel med å finne den legendariske spilldesignerens idealer om handlefrihet og et fullt integrerende univers i det endelige spillet.

Alt dette snakket i forkant av Fable er siden blitt et skoleeksempel på useriøs, overdrevet hype. Likevel fikk spillet overveldende gode anmeldelser da det kom ut, og endte opp med like gode salgstall. Selv om Fable strengt tatt ikke leverte den varen som vi ble lovet, så var det stadig et velutviklet Xbox-spill: Sjarmerende, enkelt og lekkert. Og det gjorde det nesten enda mer ergerlig at den velinformerte gamer måtte spille Fable med Molyneuxs løfter om spillrevolusjoner spøkende i bakhodet.

Kanskje PC-utgaven av Fable - med undertittelen The Lost Chapters - kan bli en ny begynnelse. Den kommer cirka et år etter Xbox-versjonen, Molyneuxs ville forutsigelser er kun et svakt minne, og hypen er minimal - nærmest ikke-eksisterende faktisk. Tiden er moden til å møte Fable på sine egne betingelser, verken bundet av Molyneuxs ord eller våre andres forventninger. Ser man sånn på det, tegner PC-utgaven til å bli et riktig hyggelig bekjentskap - som sin forgjenger - ikke uten problemer, men absolutt ikke uten kvaliteter heller.

Preview-utgaven denne teksten er basert på, er datert juni 2005. Med unntagelse av litt bugs hist og pist, en del lydproblemer og en manglende intro-sekvens, er spillet stort sett ferdig. Kvalitetene er de samme: En fargemettet, lett karikert grafikk som står krystallklart på skjermen - takket være den høyere oppløsningen blir det enda klarere enn på Xbox’en. En fremragende lydside, hvor god voice-acting og vellykkede lydeffekter bakkes opp av et nydelig, spillefilmsverdig score. Og en uoriginal men elegant presentert handling.

Har du spillt RPGer før, har du også hørt Fable - The Lost Chapters’ historie før: Vår unge helt mister sin familie i et tyv-raid, føres til et borg, skoles i magi og sverdsvingeri, og drar ut i verden. Til sin store overraskelse oppdager han at han besitter helt unike krefter, som han visst nok har arvet av sine foreldre, som ikke var helt så normale som de ga seg ut for, og hele herligheten utspiller seg i et magisk middelalderunivers. Lionhead og Molyneux håndterer den tradisjonsbundne historien med et glimt i øyet og en sans for gode figurer, og det slipper de ganske heldig fra.

Her som på Xbox-en er gameplayet det kritiske, og nok så utslagsgivende problembarnet. Kanskje er det Molyneux’s løfter som fortsatt spøker i bakhodet, men Fable - The Lost Chapters er fortsatt bundet fast til kronologien. Historien drives frem av en rekke tydelig definerte hovedoppdrag som kun kan taes i streng rekkefølge. Det lineære inntrykket forsterkes av spillverdenens oppbygning, hvor ganske små områder med snevert definerte stier bindes sammen av load-skjermer. Her er langt til Elder Scrolls III: Morrowinds vidt åpne landskap.

Heldigvis er det en del utenom man kan gi bedrive tiden med. Ut over sideoppdragene av forskjellig art kan man også kjøpe hus, bli gift, ta en avstikker utenom, bli skilt, gamble, la seg bli fristet med masse drikke på barer, fiske, grave etter skatter, gå til frisøren og mye annet som ikke har noe som helst med handlingsforløpet å gjøre. Problemet er bare at alle disse Sims- og GTA-inspirerte innslagene aldri integreres i spillets overordnede flow. Man har sjelden bruk for de belønningene som venter en på spillets sideoppdrag - det nesten bare en belønning i seg selv.

Den gode nyheten er at Molyneux og kompani har bra styr på Fables hovedytelse - nemlig spenningsladet action/adventure. Spillets hovedoppdrag er som regel veldesignede med varierende oppgaver og et oppfinnsomt galleri av fiender. I PC-utgaven er det enda mer av det gode i kraft av tittelens "tapte kapitler", som viser seg å dekke over i alt 16 nye oppdrag. Det er nesten alltid krystallklart hva man skal gjøre og det frigjør energi til rå action og veloverveid problemknusing. Det er ikke så mye dybde i verken oppgavene, kamp- eller magisystemet, men underholdningsverdien er absolutt til stede.

Styresystemet er overført til PC på en fin måte - ofte et trøblete punkt, når konsollspill blir til PC-spill. Til gjengjeld fantes en del av Xbox-versjonens brister i vår preview-utgave: Det er unødig mye bry å lete rundt i eiendeler og spells, og targeting-systemet har ofte vanskelig ved å skille mellom venn og fiende. Når kameraet samtidig har sine svakheter, kan hektiske kamper utarte seg til primitiv hack’n’slash, men her har vi sant å si beveget oss over i småtingsavdelingen. Men når vi først er der: I motsetning til Xbox-eiere, forventer PC-entusiaster å kunne lagre spillet når de har lyst. Det er ikke mulig i Fable - The Lost Chapters’ preview-utgaven.

På godt og vondt er Fable - The Lost Chapters en tro konvertering av Xbox-utgaven. Den har alle forgjengerens kvaliteter og også dens svakheter - spennende ideer tilsatt enkelte små designerfeil. Uten den hypende omtalen i forkant burde spillet gjøre et solid helhetsinntrykk på PC-en, både i kraft av en flott, polert presentasjon og et artig, fargerikt gameplay. Er man innstilt på action/adventure-underholdning snarere enn RPG-dybder, vil man neppe bli skuffet, når Lionhead og Microsoft i slutten av året lanserer Fable - The Lost Chapters.