Evil Dead

Er det én ting Hollywood er altfor glad i, så er det å resirkulere gamle skrekkfilmer. På mange måter virket det lenge som om skrekkfilmsjangeren slik den var tidligere var i ferd med å dø ut. 2013 så ut til å bli et like døvt år med gjenskapninger og oppfølgere - Paranormal Activity 5, The Last Exorcism Part II og Carrie er bare noen. Da jeg hørte at Evil Dead, en av de mest elskede skrekkfilmene noensinne skulle bli laget på nytt fnøs jeg som alle andre skrekkfilmfans, og hatet Hollywood hakket mer. Etter å ha sett Fede Alvarez sin gjenskapning av filmen derimot, kunne jeg ikke gjøre annet enn å be om unnskyldning og gi stående applaus. For dette er en remake gjort riktig!

- Hva? Er dette nok en remake?!

En ting vil jeg avklare før du leser videre - jeg er STOR fan av originalen. Fans vil kanskje syns det er blasfemisk av meg å si dette, men jeg må innrømme at Fede Alvarez har tatt Sam Raimis klassiker og gjort den bedre. Ja, originalen er en kultklassiker av en grunn, men la oss være ærlige - eldre skrekkfilmer er ikke like skumle som de var. Ikke siden The Ring har jeg sett en hel kinosal krympe seg ned i kinosetene og rynke på nesa like mye som under Evil Dead. En advarsel må jeg komme med: Liker du ikke blod er dette ikke filmen for deg. For det er MYE blod.

Uff, rødt som er så vanskelig å få av i vask.

For er det noe Evil Dead er, så er det brutal. I motsetning til originalen som handler om fem studenter på ferie møter vi nå Mia (Jane Levy) som blir dratt med til en øde hytte av vennene og broren sin, som håper på å få henne rusfri. En av vennene hennes (Lou Taylor Pucci) finner en mystisk bok i kjelleren og ender opp med å vekke til live en ondskap som tar over hovedpersonene en etter en. Nei, det er ingen Bruce Campbell med motorsag i filmen (selv om han sniker seg inn etter rulleteksten), men det nye plottet er likevel noe av det mest geniale ved hele filmen. Hvor mange ganger sitter man vel ikke irritert når man ser skrekkfilmer og lurer på hvorfor hovedpersonene ikke bare drar et annet sted? At demonbesettelsen ser for vennene til Mia ut som abstinenser er en gyldig grunn til å bli værende igjen i verdens skumleste hytte. For første gang på lenge ser man logikk i en skrekkfilm. Bravo!

- Ta pengene og stikk!

Hytta er bare en av flere små hyllester til originale Evil Dead, men filmen er alt annet enn en kopi. Humoren fra originalen er helt borte, og stemningen har blitt mange hakk mer intens. Fargene brukt gjennom filmen, stillheten i visse scener, og spektakulære zipline-sekvenser fungerer ufattelig bra. De praktiske effektene er også imponerende og sminken brukt til de demonbesatte klistrer seg fast på netthinna, og blir der en god stund.

En av få problemer med filmen ligger i skuespillet før demonene kommer inn i bildet. Dialogen i begynnelsen er litt tom, og karakterene kommer ikke helt til live før helvete bryter løs. Særlig karakteren til Elizabeth Blackmore er tom og poengløs, og ender opp kun å være en pen blondine med null personlighet. Likevel gjør prestasjonene til Levy og Pucci at én vaklende karakter ikke har så mye å si. For fy som Levy er flink til å spille besatt!

Tittei!

Det er synd at Evil Dead kom rett på video her i Norge, for å se den på kino var hundre ganger bedre enn på DVD. Men fortvil ikke - slukker du lyset og setter volumet på fullt burde det være nok til at Evil Dead vil gi deg gåsehud. Det er sjeldent adrenalinet har pumpet så hardt som det gjorde gjennom hele filmen. Alvarez har tatt Raimis mesterverk og vekket det til live igjen med hint av japansk skrekk og tonnevis (bokstavelig talt) av blod. Han respekterer originalen, men leker seg mer enn Raimi hadde budsjett til å gjøre. Så lenge du ser filmen med et åpent sinn, og aksepterer at originalene alltid er bedre enn remaken, vil du kunne nyte Evil Dead. Kanskje vil du til og med innrømme at Alvarez har skapt en nærmest perfekt skrekkfilm.

Why so serious?