Evil Dead Burn

Evil Dead er intet mindre enn en kultfilmserie. Jeg studerte film og klipping på videregående og elsket absolutt alt ved regissøren Sam Raimi. Jeg studerte de praktiske effektene, historienes oppbygning, humoren, volden – alt – og jeg anser den første filmen som en ekte kultklassiker, selv om jeg aldri var spesielt begeistret for den. Evil Dead II, derimot, der Bruce Campbell virkelig fikk skinne, er rene gull. Så kom den Fede Alvarez-regisserte nyinnspillingen i 2013, og for å være ærlig er det eneste jeg husker om den filmen at den var veldig blodig. På samme måte var Lee Cronins Evil Dead Rise fra 2023 virkelig stilig og underholdende, men den gjorde heller ikke noe særlig inntrykk på meg. Denne sommeren blir vi ikke bare servert besatte kjærester, merkelige skapninger og demoner som lurer langs øde skogsveier på skrekkfronten, for dette er også en «Evil Dead»-sommer. Likevel skal jeg være ærlig: Jeg har ikke gledet meg så veldig til « Evil Dead Burn, og forventningene mine har vært relativt lave.

Og her skal vi la dere sitte igjen med en skikkelig cliffhanger og gi dere en liten smakebit på handlingen: «Etter å ha mistet mannen sin, søker en kvinne trøst hos svigerforeldrene i deres avsidesliggende hus. Hun har også tatt med seg mannens bror og kjæresten hans. Og brorens hund. Men når de, én etter én, forvandles til Deadites – og sammenkomsten blir til en familiegjenforening fra helvete – innser hun at løftene hun ga i livet lever videre. Selv etter døden.»

Å gi en film tittelen «Evil Dead» setter lista veldig høyt. Mitt problem med forgjengeren, Rise, var kanskje at den aldri virkelig føltes som en Evil Dead-film, bortsett fra volden og, til en viss grad, Deadites’ opptreden. Men den var likevel underholdende. I forkant av «Burn» har jeg kommet til fred med det, noe som faktisk gjør den lettere å svelge. Og selvfølgelig er «The Necronomicon» alltid der og knytter seg til de tidligere filmene. Den er regissert av Sébastien Vanicek, som tidligere har regissert skrekkfilmen «Vermin».

Hovedrollene spilles av Hunter Doohan (Your Honor, Wednesday) og Souheila Yacoub (Dune: Part Two, The Carpenter’s Son). Alle skuespillerne gjør en god jobb; det er ingenting her som virkelig skiller seg ut, verken positivt eller negativt, men jeg har en svakhet for skrekkfilmer med mindre kjente navn.

«Evil Dead Burn har blitt beskrevet som ondskapsfull, der ingen er trygge. Hver eneste karakter fremstår i et svært dårlig lys, og volden er kreativ, rå og svært direkte. Dette kan faktisk være en av de blodigste og mest brutale filmene jeg noensinne har sett, i hvert fall på kino, og jeg liker den slags, syk som jeg er, så det gir bonuspoeng.

Filmen varer i nesten to timer, men det merker man egentlig ikke, fordi den holder deg på kanten av stolen og underholder deg hele tiden. Som forventet mangler den humoren fra de opprinnelige filmene, selv om det er noen få ting som får deg til å le godt, der det meste av den komiske lettelsen kommer fra den senile bestemoren.

Så hvordan står «Burn» seg? Overraskende bra, må jeg si. Det er noen logiske hull som får meg til å sukke litt, og noen ganger oppfører karakterene seg merkelig, men samtidig har den en viss sjarm. Man vet aldri hva man kan forvente, og ingen av karakterene blir fremstilt som helter. De har sine svakheter og feiger ut, og stivner i kaoset på en måte som jeg faktisk setter pris på. Totalt sett er det mange scener jeg liker, hovedsakelig de mest kaotiske og kreative, og åpningen er effektiv og stilig, og det må sies at filmen i det store og hele er veldig stilig. De praktiske effektene, alt blodbadet, sminken – jeg synes alt fungerer, og volden er kreativ og full av overraskelser.

Jada, manuset er langt fra feilfritt, og som nevnt tidligere er det noen logiske hull og litt tull som mange sikkert vil synes er irriterende, men samtidig er det faktisk en stund siden jeg har hatt det så gøy i mørket på kino. Det kan kanskje høres rart ut å si det om en film som bokstavelig talt drypper av blod og brutale, plutselige dødsfall. Når det er sagt, er * Evil Dead Burn * aldri skremmende, ikke i det hele tatt. Men det gjør ikke noe, for spenningen er konstant, og den er virkelig ekkelt. Dette er kanskje et godt eksempel på en film du må se på riktig tidspunkt, og det gjorde jeg åpenbart. Jeg hadde kanskje ikke hatt like mye glede av den ved en ny visning, men til tross for mine opprinnelig svært lave forventninger og de lunkne anmeldelsene, er jeg positivt overrasket.

Så hvis du vil flykte fra sommervarmen og oppleve et skikkelig ondskapsfullt blodbad, er « Evil Dead Burn definitivt noe for deg.