Elevation

Verden er ødelagt, 96 % av jordens befolkning er utslettet av en underjordisk, utenomjordisk trussel som har krøpet ut av enorme kratere og slaktet milliarder av mennesker. Robotlignende beist med anatomi som en gigantisk Transformers løve (med skorpionhale) hersker over planeten når Elevation begynner, og den eneste redningen for de knappe 4 % som klarte å overleve, er å holde seg over 2400 meter over havet, der de morderiske superbeistene ikke kan nå dem. Vi får ikke vite hvorfor, hvordan det hele henger sammen, eller hvorfor hovedpersonens (Will) astmatiske sønn kan løpe som en galning, men plutselig ikke får puste når han legger seg i sengen sin for å sove. Dette er begynnelsen på en film som inneholder null logikk, svak dramaturgi, dårlig skuespill og ekstremt lite reell spenning.

Mackie løper, stønner, sukker og grynter, men det føles aldri som om skuespillerne gjør noe annet enn å spille rollespill.

Historien er enkel, og kunne kanskje ha fungert om manuset hadde blitt finpusset ytterligere og en annen regissør hadde tatt på seg jobben. Will (Anthony Mackie) må reise under høydegrensen for monstrenes morderiske herjinger for å finne et nytt filter til sin åtte år gamle sønns pusteapparat. Han vet at det mest sannsynlig er et selvmordsoppdrag, men han må prøve, og han tar med seg den tidligere forskeren Nina (full, men briljant), som hevder å være på nippet til å finne en måte å drepe de enorme reaper-romvesenrobotene på.

John Krasinskis kritikerroste og svært vellykkede A Quiet Place ble lansert våren 2018 og skapte som kjent en bølge av lignende filmer som bare prøver å ri på bølgen. Netflix var raskt ute med en skamløs rip-off i The Silence, Sandra Bullock-filmen Birdbox byttet ut stillhet med syn, mens Nicolas Cage-filmen Arcadian byttet ut hørsel/syn med lys. Men grunnpremisset var det samme i alle disse filmene, og Elevation bør selvsagt plasseres i samme kategori.

Dette er A Quiet Place fra Temu, med alt det fantasiløse monsterdesignet og de papirtynne karakterene det innebærer. Enten Will løper fra de absurd raske alienmonstrene eller sprenger en oksygentank for å drepe et av dem, er det aldri spenning, suspense eller tempo. Det blir aldri medrivende eller troverdig, og når Will og Nina løper ned i en gruve for å rømme - selv om de vet at Reaper -monstrene bor under bakken - er det ikke så mye annet å gjøre enn å le.

Det verste med hele filmen er Deadpool-stjernen Morena Baccarin, som overspiller til det latterlige.

Mackie er selvsagt ingen Tom Cruise, men han har noe som er vanskelig å sette fingeren på. I Elevation spiller han ingen stormesterrolle, men samtidig holder han sammen et par scener som aldri ville ha fungert uten ham, ettersom resten av ensemblet er bedrøvelig, genuint bedrøvelig. Sånn sett er det mulig å finne noen formildende omstendigheter her, eller små lysglimt, men i det store og hele er Elevation som sagt bare nok en dårlig A Quiet Place -kopi.