EA på E3

Det er også duket for den tradisjonelle rivaliseringen innad i redaksjonene om hvem som skal få reise dette året. Her i GR-redaksjonen ble det Thomas Nielsen og Bengt Lemne som fikk æren av å dra i år, men fordi de til tider kan være relativt distré av seg, turte vi ikke å satse på at de fikk med seg alt der borte. Så undertegnede dro likeså greit til San Francisco noen uker i forveien for å titte nærmere på hva EA hadde å by på ved årets messe. I denne artikkelen vil spillene vi bare fikk en smugkikk på omtales, mens titlene vi fikk full innsikt i kommer som egne previewer etter hvert.

Marvel Nemesis:

Og første post på programmet var Marvel Nemesis: Rise of the Imperfects (MN). Marvel har vært et kjent ansikt i sloss-sjangeren siden undertegnede krabbet rundt i barndomshjemmet iført bleier, så anseniteten deres er det ingenting å si på. Det ble under presentasjonen ganske fort klart at det ikke var stort å utsette på kunnskapene deres heller, da det virket som om de visste nøyaktig hvor sjangerens svakheter lå og hva slags forbedringer som måtte til. Resultatet er altså MN;

MN er spillet der superheltene møtes til dyst. Alle de gamle tegneserieheltene er på plass og det blir et hjertelig gjensyn med Iron Man, Spider-Man og resten av gjengen. Men for de av oss som kom seg helskinnet gjennom 80-tallet utelukkende takket være Marvels tegneserier, har ikke disse karakterene noen overraskelser eller nyheter å komme med. Så for å gjøre tittelen enda litt mer interessant har Marvel også bygd opp en helt ny superheltfamilie som mildt sagt ser veldig spennende ut. Alle bringer de sin egen superevne inn i ringen, så det er duket for et realt oppgjør mellom kjemper på tv-skjermer verden over når spillet kommer ut i oktober. Miljøene vil også spille en sentral rolle i slosskampene, da karakterene kan bruke det de måtte finne av hjelpemidler rundt seg til å slå ut motstanderen. Hva du kan bruke av effekter er dog karakterbestemt. Noen karakterer er sterkere enn andre, ergo kan de for eksempel løfte opp tyngre ting enn de svake karakterene klarer. Spillets kontroller er universal og utvikler har tatt sikte på å gjøre den så enkel som overhodet mulig. Det blir ingen sinnssvak combopugging i MN med andre ord. Et stort pluss for alle oss amatører innen sloss-sjangeren, men et stort minus for fansen, som legger sin ære i det å kunne alle de syke comboene utenat.

Høres dette fristende ut, vanker det mer informasjon etter E3, og spillet kommer til Xbox, Gamecube og PS2 i oktober. Marvel har også store planer om en PSP-versjon, hvor det bl.a. skal være mulig å spille mot hverandre over PSPs fantastiske trådløse nettverk. MN skal også ha en god historie å tilby, men hva denne går ut på gjenstår å se.

Black:

Når Marvel-gutta hadde forlatt scenen i det enorme presentasjonsrommet i EAs hovedkvarter, var det en morsom liten sprett som dukket opp. Han representerte Criterion, og var der for å snakke om en tittel ingen i salen kjente noe til før de kom. På E3 skal biter av spillet vises frem, bak lukkede dører. I skrivende stund har ingen av de store spillsidene på internett noe informasjon å by på angående spillet, så det er med et snev av viktighetsfølelse Gamereactor som første medie i landet informerer dere om Criterions kommende tittel; Black.

Black er spillet som for alvor skal gjøre alle andre førstepersons skytespill til skamme. Utviklerne har satset 100 % på å skape den beste skytefølelsen du som spiller noensinne har opplevd, og det hele er basert på 5 enkle regler.
Nummer 1; våpnene spiller hovedrollen. De skal ha en personlighet slik som Dirty Harrys Smith & Wesson.44 Magnum.
Nummer 2; Alle kuler du skyter treffer noe. Om det er det du sikter på eller en intetanende handlevogn i bakgrunnen er irrelevant.
Nummer 3; å dø er en valgmulighet. Altså kan du ofre deg selv hvis det må til for å oppnå det du vil.
Nummer 4; jo større jo bedre! Større våpen lager mer lyd og ser bedre ut.
Og sist men ikke minst, nummer 5; alltid etterlat deg et spor av ødeleggelse.
Disse stikkordene skulle kjapt summere opp hva Black handler om. I spillet vil du aldri gå tom for kuler, du vil oppleve ekte triggertime og kanskje det mest intense gameplayet i skytespillhistorien. Året er 2005 og du er medlem av en 4-manns antiterrorstyrke fra Øst-Europa. Det er strengt tatt det vi vet om spillets historie pr. i dag.

Da utviklerne hos Criterion skulle lage dette spillet tok de likeså greit noen kasser med våpen og dro på studietur til Nevada for å skyte. Dette ble grunnlaget for et spill utvikler selv beskrev med et ord: Gunporn. Høres det morsomt ut? Det syntes jeg også. Men da vi fikk se et 30-sekunders langt ingame filmklipp falt forventningene i hele salen. Det virket slett ikke så bra som først antatt. Men dette er langt ifra noen preview eller fallende dom, så vent å se. Spillet er originalt, det høres kult ut og har potensial.

The Sims 2:

Etter et par timer i EAs kinosal ble vi delt inn i smågrupper og vist rundt på området. Undertegnede havnet i gruppe med Jeff Gertsmann og Alex Navarro fra Gamespot, Raymond Padilla fra Gamespy og en representant fra Washington Post. Jo da, jeg følte meg igjen ganske så viktig der jeg gikk, som representant fra et lite land som Norge sammen med de største gutta i bransjen. Første stopp på vår rundtur var Sims 2. En tittel som kanskje ikke vakte stående applaus fra akkurat denne gjengen, men vi er vel strengt tatt ikke målgruppen heller.

På E3 vil det bli vist frem hele 6 versjoner av Sims 2 (S2). På PS2, Xbox og Gamecube vil spilleren bli introdusert for et detaljert og interaktivt spill hvor valgmulighetene er mange og det er store muligheter for å leke seg kreativt. Spillet ser bra ut grafisk, og den desidert største nyheten er at simene her kan gå til anskaffelse av egen bil. Foreløpig er det dog kun snakk om et transportmiddel, ikke en kjerre du kan fikse på og oppgradere ettersom pengene strømmer inn, men utviklerne lettet på sløret og innrømmet at dette kanskje kunne være en ide for fremtiden. Simene skal også utstyres med hukommelse og de skal til enhver tid være klar over hva som skjer (awareness). Du vil også få muligheten til å ta direkte kontroll over simene dine slik at det nærmest blir et tredjepersons adventure-/rollespill.

Nintendo DS får selvsagt sin egen S2-versjon, basert på bruk av touchscreenen. Spillet vil foregå i realtime etter den innebygde klokka i DS’en, og du vil få muligheten til å dele kreasjonene dine med andre spillere over det trådløse nettverket. Spillet i seg selv vil være basert på en rekke minigames som skal gjøre god bruk av touchscreenen. Vi fikk dog ikke se spillet i San Francisco, men ble lovet at det skulle vises frem på E3, så det er bare å vente og se.

Midt oppi dette håndholdt-hysteriet, hvor Sony PSP og Nintendo DS nå fullstendig har overtatt showet, er det lett å glemme den gode gamle GBA’en. Heldigvis er ikke EA særlig glemske av seg, men har brukt tid og ressurser på å skape et nytt og bedre Sims-kapitel for den gode gamle boksen vår. Denne gangen får du som spiller faktisk mulighet til å være stjerne i ditt eget tv-show. Det er totalt snakk om 20 episoder og du spiller en hovedrolle i serien. Så det er bare å pugge replikker og lære seg ekte skuespillerkunst, for ellers får du rett og slett sparken. Spillet vil også inkludere 8 nye minigames og mulighet for å spille mot hverandre med linkkabel.

Men den utvilsomt mest spennende Sims-versjonen utviklerne hadde å vise frem, var PSP-versjonen. Spillet foregår i Strangetown, som kan by på hele fem nye nabolag og 20 nye steder å besøke. Du kan på PSP-versjonen, i likhet med konsoll-versjonen, ta direkte kontroll over simene dine, og målet med spillet er å finne ut av så mange hemmeligheter som mulig. Det er hele tiden viktig å etterforske ryktene du får høre, og de hemmelighetene du måtte finne ut av kan du dele med vennene dine over PSPs trådløse nettverksmulighet. Hvis ikke det er nok for deg kan tittelen også by på 8 minigames, muligheten til å lage egne matoppskrifter og muligheten til å gjøre flere ting på en gang, (For eksempel å sitte på do og lese et blad). I tillegg til alt dette ser Sims 2, som de fleste andre PSP-spill jeg har sett, skammelig bra ut.

Som du kanskje har skjønt allerede skjer det litt av hvert på Sims-fronten og jeg håper Sims-fan landet over går ned på kne og takker høyere makter for hvordan EA har prioritert spillutviklingen i år. Det er ikke hver dag yndlingsserien din kommer ut i fire forskjellige titler på seks forskjellige konsoller, la det være sagt. Hadde Konami plutselig sluppet et nytt Metal Gear Solid-spill til hver av konsollene mine hadde det etter min mening vært helt naturlig å briste ut i krampegråt mens man klemte alle vilt fremmede mennesker man støtte på.

Battlefield 2: Modern Combat:

Fire sider notater og en utslitt skribent senere slo Sims-utviklerne av prosjektoren og sendte oss på vår vei videre. Vi var på et stramt tidsskjema og neste post på programmet var Battlefield 2: Modern Combat. Vi fikk kun titte på PS2- og Xbox-versjonene, men spillet er også annonsert til PSP og Xbox 360. Det skal være å finne i butikkene i løpet av oktober 2005, og la meg bare si en ting: Gled deg! For dette så utsøkt ut.

Battlefield 2: Moderen Combat (MC) er et originalt og friskt pust inn i massen av krigsspill til konsollene våre. Med den revolusjonerende nye effekten "hot swapping" vil intens krigsaction aldri bli helt det samme. Ideen er at du ikke styrer bare en soldat, du styrer hvilken soldat du vil, når du vil. I kampens hete vil det alltid være en soldat som er bedre plassert enn deg eller nærmere fienden enn deg. Hva om du ved et enkelt tastetrykk kunne være denne soldaten? Det er hele hot swapping-konseptet. Alle lagkamerater innen ditt synsfelt kan du bytte til akkurat når det måtte passe deg, og hvis du skulle være så uheldig å dø vil du straks bli hot swappet til den nærmeste medsoldaten. Soldatene er utstyrt med god AI, som gjør at de til enhver tid søker bedre posisjoner med god dekning og utsyn. Dette gjør hot swapping enda mer aktuell fordi AI’en ofte finner bedre posisjoner enn deg. Du slipper også å ta lange løpeturer for å flanke fiender, fordi mens du var opptatt av helt andre ting var det en medsoldat eller to som faktisk tok den lange løpeturen for deg, og nå er det bare å få øye på dem, swappe seg bort og skyte i vei. Du bestemmer selv hvor aggressive lagkammeratene dine skal være, og dermed også hvor risikable posisjoner de finner frem til. MC består av store baner det er morsomt å utforske når du ikke er på oppdrag. Det er tonnevis av fiender, og alle er utstyrt med respektabel AI. Medspillerne dine kan du som sagt styre når du vil, men fram til du tar direkte kontroll over dem gjør de som de vil. Du har med andre ord ingen kommandofunksjoner over laget ditt.

Det viktigste i spillet er å drepe. Jo flere du dreper, jo mer poeng får du. Og poengene brukes til å oppgradere blant annet våpnene dine. Utvikler har dog ikke gjort noe forsøk på å lage "slemme" og "snille" lag, men heller tatt med begge siders propaganda slik at spilleren selv kan velge side. Flerspillerdelen inneholder 12 kart, og spilleren støter på alle de kjente modusene, for eksempel capture the flag.

Alt i alt ser tittelen veldig spennende ut og jeg ser frem til å teste den når den kommer til Norge. Under presentasjonen var det "bare se, men ikke røre"-strategien som gjaldt, og jeg må innrømme at det klødde litt i fingrene der jeg satt. Men når man er gjest i noen andres hus må man vel bare oppføre seg som folk, så istedenfor å kaste seg over bordet, rive kontrollen ut av hendene på utviklerne og lenke seg fast til 40" LSD-tven valgte jeg heller å omtale spillet for dere. Denne gangen...

Medal of Honor: European Assault:

Og siden vi allerede befant oss komfortabelt inne i krigssjangeren ble vi likeså godt servert den nyeste Medal of Honor-tittelen med en gang. Etter en snartur over til Stillehavet i megakalkunen Rising Sun, (et spill utviklerne faktisk tok selvkritikk for når de viste oss denne tittelen), har nå MoH-gutta beveget blikket tilbake til hjemmelige trakter, nærmere bestemt Europa.

Året er 1942 og du er veteranen William Halt. Høres det kjent ut? Jo da, vi har vel opplevd det en del ganger etter hvert. Og alt startet oppskriftsmessig med en mektig introduksjon av god, fengende musikk og en stansmessig klippet filmsnutt. Dette har jo på mange måter blitt varemerket til MoH-serien etter hvert. Men nyheten i European Assault er at man etter det første, mektige slaget faktisk ikke blir fastlåst i et trangt og kjedelig gameplay. Utviklerne har endelig klart å holde stilen helt ut, da dette er en lang rekke store og underholdende verdener hvor du selv kan velge hvor du vil gå og hvordan du bør løse oppdragene dine. AI’en er lagt opp slik at fiendene ikke følger spesielt med på deg, men går på alt og alle slik de ville gjort det i en reel situasjon. Dette gjør at det hele tiden skjer ting overalt, og du står fritt til å løpe rundt som en japansk turist på et kunstmuseum.

Spillet inneholder fire store kampanjer, en fra Frankrike, en fra Russland, en fra Nord-Afrika og en fra Belgia. Du vil ta del i kjente historiske oppdrag, som for eksempel Tirpits-ødeleggelsen i Frankrike. Disse er med på å underbygge heltebildet spillet prøver å fremme gjennom William Halt, som skal vise spilleren at 2. verdenskrig virkelig var full av glemte helter.

Til tider kan det være så mange som 40 karakterer på skjermen på en gang uten at motoren får problemer, men dette kan også godt skyldes at grafikken ikke er blant de aller ypperste jeg har sett. Dette er også det eneste virkelig store minuset ved denne tittelen. Middelmådig grafikk. Historien for eksempel, skal være av langt bedre kvalitet enn det vi har sett før, mye på grunn av at den nå er skrevet av skribenten bak ikke ukjente Apocalypse Now.

European Assault vil ikke inkludere noen online-mulighet, men 1-4 spillere kan spille flerspiller splittscreen.

Spillet blir å se på PS2, Xbox og Gamecube den 6. juni, (for de av dere med historiekunnskapene i orden vet dere selvsagt at dette er intet mindre enn D-Day), og jeg tør påstå at dette er en tittel som er verd å ta en nærmere kikk på. Forhåpentligvis får Gamereactor se nærmere på den innen release slik at vi kan gi dere et bedre innblikk i hva spillet har å by på, men det er som kjent ikke opp til oss, så jeg lover ingenting.

Burnout: Revenge:

Og så, endelig, kom vi frem til det vi hadde gledet oss til og snakket om hele dagen. Rommet hvor vi skulle få en smugtitt på Burnout: Revenge (BR). Forventningene var skyhøye etter drømmespillet Burnout 3 (B3), som Criterion så sjenerøst donerte verdens gamere 10. september i fjor. Men det var også med en anelse skepsis undertegnede satte seg ned. Når en tittel blir en så stor suksess som B3 faktisk ble, kan det være fristende for utvikler å så fort som mulig gi ut en oppfølger i håp om at den også vil flyte på samme kjøpsbølgen. Resultatet er skremmende ofte en skuffende tittel som bærer preg av å være et hasteprodukt istedenfor det kvalitetsproduktet alle håpet på.

Nå skal ikke jeg sitte her å si med stor sikkerhet i hvilken av disse kategoriene BR til slutt havner, men særlig på det grafiske planet var det hele veldig likt B3. Kodeordet i B3 var Risk’n Reward, i BR er det Dirty = Reward. Du skal altså ikke bare ta ut de andre bilene, men helst gjøre det på en så skitten og ufair måte som overhodet mulig. Det er snakk om helt nye baner, med settinger som Tokyo og Detroit. Det vil totalt være omtrent like mange baner i BR som det var i B3, og denne gangen vil de blant annet være utstyrt med hopp, som bringer et helt nytt element inn i kollisjonene. Du kan ikke bare ta biler fra sidene lenger, du kan ta de ovenfra også. Hvis du har boost når du blir tatt kan du sprenge bilen i lufta, slik at du får tatt igjen på vedkommende som feide deg av banen.

Vi fikk ærlig talt ikke se så mye av selve spillet før vi ble bedt om å forlate rommet, men vi dro med løfte om at E3 skulle medbringe et langt større innblikk. De nyhetene vi fikk se var at du i BR også kan ødelegge trafikken, bortsett fra busser og kryssende trafikk. Vi fikk også se at AI’en er programmert slik at den blir sint på samme måte som du blir når du blir tatt ut. Hvis du for eksempel tar ut samme bil mange ganger i løpet av et race, vil sjåføren bli så sinna at han går inn for å knuse deg, eller i verste fall utfordrer deg til et head-to-head-race hvor det bare er du mot ham. De nyhetene vi kun fikk høre om, var blant annet det Criterion-folka beskrev som "Burnout-golf", hvor opplegget tydeligvis gikk ut på å krasje trafikken i den retningen du selv ønsker. Hva dette egentlig innebærer gjenstår å se.

Personlig elsket jeg B3 fra første sekund jeg prøvde det, og jeg håper det er samme følelse som fyller meg når jeg setter meg ned med BR når det kommer ut i september. Men jeg er litt usikker, da jeg syns dette luktet misstenkelig likt B3 bare med enkelte nye innslag. BR vil uansett være omtrent like omfattende online som offline, og godt krydret av boost og fartsfylte øyeblikk tar jeg gjerne en ny runde i de strøkne Burnout-kjerrene både på PS2 og Xbox.

Burnout: Legends:

Burnout: Legends (BL) er tittelen på det første Burnout-spillet for PSP. Vi fikk dessverre ikke sett så veldig mye til dette spillet heller, men det lille vi så, så veldig bra ut. Grafisk er det så strøkent som bare PSP-spill kan være, og med god bruk av maskinens andre tekniske kvaliteter også, spår jeg en sterk konkurrent til det som måtte være av bilspill for den lille svarte vidundermaskinen.

Spillet skal nærmest være en "best of"-samling, med det best Burnout-serien har å by på. De beste banene og de best bilene fra alle de foregående spillene er alle samlet til dyst på en liten UMD-skive, klar til å puttes inn i maskinen. Det blir også et gjensyn med politibilene, som skal jakte deg rundt om i de nydelige omgivelsene. Det er også snakk om 25 unike PSP-biler, som aldri før har eksistert i Burnout-verdenen. Når du kjøper deg spillet er det 5 biler inkludert i spillet, og eneste måten å få tak i de andre på er å bytte dem til seg over PSPs trådløse nettverk. Dersom man har to PSP’er men kun et BL, kan man likevel spille mot hverandre over trådløst nettverk, hvis den som ikke har spillet laster ned enkeltbanen dere vil spille på fra den andre. Dette er bare noe av det du bruker PSP’ens WIFI til når du spiller BL, men hva resten går ut på, vet vi ennå ikke.

Dette var kanskje det spillet som tok oss mest med storm der vi satt og noterte så blekket spruta. Forhåpentligvis blir det så bra som førsteinntrykket tilsa, for dette virket direkte utsøkt. Nå er det nok fortsatt en god stund til det blir å finne i norske butikkhyller, men dette virket faktisk som om det var verd å vente på.