Dumb Money

Akkurat som Adam McKays The Big Short og J.C. Chandors Margin Call begge va filmer som forsøkte (og lyktes) med å transformere de komplekse hendelsene som førte til finanskrisen på slutten av 2000-tallet. Med sin nye film, Dumb Money, forsøker Craig Gillespie å gjenskape suksessen, men med fokus på aksjemarkedet. Nærmere bestemt den korte skvisen som involverte GameStop og den nå ikoniske karakteren Roaring Kitty.

Med mindre du har levd under en stein de siste årene, bør du ha hørt om den litt sprø historien om GameStop-aksjen på nyhetene på et eller annet tidspunkt. Det er historien om hvordan en gruppe småinvestorer tok opp kampen mot de store haiene på Wall Street og faktisk seiret, en klassisk David og Goliat-historie i moderne drakt. Det var også uunngåelig at Hollywood ikke ville komme til å filmatisere hendelsene. Så spørsmålet er om Dumb Money er verdt å bruke tid på.

Her følger vi Paul Dano som Keith Gill, eller Roaring Kitty - aliaset som gjorde ham til en verdenskjendis. Sammen med kone og barn lever han på håpet om en dag å bli rik på sin tynne aksjeportefølje. Småsparing er også hans store hobby ved siden av jobben, og på nettfora som Reddit og Twitch diskuterer han åpent investeringene sine med alle som vil lytte. Hans store satsning er GameStop, en aksje han mener er betydelig undervurdert.

På den andre siden av mynten finner vi haiene på Wall Street og deres fondsforvaltere som satser tungt mot GameStop i påvente av et uunngåelig fall. Noe som etter alt å dømme burde ha skjedd; det var tross alt det mest logiske utfallet for selskapet. Men etter hvert som småinvestorene samler krefter og i økende grad begynner å kjøpe seg inn i GameStop, begynner problemene å tårne seg opp i horisonten, og med milliarder av dollar i ubalanse begynner panikken å spre seg blant investorene.

Det er ingen tvil om at Dumb Money er underholdende, og Gillespies film er et godt avrundet og stilsikkert stykke håndverk som gir en langt mer lettfordøyelig versjon av virkelighetens motstykke. Dumb Money destillerer på en smart måte ned mange av de mer tungvinte konseptene som vanligvis forbindes med aksjer, samtidig som den hopper over mye av markedets kompleksitet. I stedet fokuseres det mer på mindre karakterer, og ved siden av hovedpersonen Keith Gill får vi også følge en rekke andre personer.

Dette er mennesker som drømmer, ønsker å bryte ut av hverdagen og våger å håpe på noe større. Felles for dem alle er at de på en eller annen måte blir eksponert for og interesserer seg for Roaring Kitty og hans investeringer i GameStop, blir en del av bevegelsen og bidrar til å forankre filmen følelsesmessig. På den andre siden får vi også et innblikk i fondsforvalterne som har satset mot GameStop, som med Seth Rogen i hovedrollen spilles til perfeksjon, selv om de tilfeldigvis er ganske særegne karikaturer.

Skuespillet generelt er en av de største styrkene i Dumb Money, og det til tross for at mange scener og karakterer har svært liten tilknytning til hverandre bortsett fra deres felles interesse for GameStop-aksjer. De er alle følelsesmessig engasjerende små historier i seg selv, enten det er de rike, bortskjemte milliardærene som får livet snudd på hodet, eller den ensomme sykepleieren som nekter å selge og drømmer om forandring.

Filmen er overraskende nyansert og undervurdert, fri for sensasjonsmakeri eller innebygde budskap om kapitalismens ondskap. Dumb Money kommer neppe til å gå inn i filmhistorien som en filmisk åpenbaring, men med sterke skuespillere og ofte overraskende engasjerende karakterer byr Gillespie på en underholdende og velbalansert film som verken gjør seg dum for publikum eller begraver seg i tekniske termer.