Driv3r

Har du ikke vært borti Stuntman, så kan jeg fortelle deg at det må være historiens mest frustrerende og irriterende spill. Det var ikke mange millimeterne du skulle bomme med før alt gikk rett vest og det eneste som kunne hjelpe deg da var å prøve på nytt. Til og med jeg kom med gloser jeg ikke visste jeg kunne, når jeg fløy avgårde over et hopp og smalt inn i en lyktestolpe så det sang i veggene. Det er altså Reflections som utviklet Stuntman og nå har de endelig sluppet det etterlengtede Driv3r (hvordan i granskauen uttaler du det?). Dette er det tredje spillet i Driver-serien med vår alles kjære Tanner i hovedrollen. Forventningene til spillet har vært enorme og det er muligens dette som gjør sitt til at mange blir litt skuffet over spillet. Men er det virkelig så skuffende som ryktene vil ha det til?

Tanner - som er en hensynsløs undercover sjåfør igjen - snubler over litt kriminalitet og slemme typer i dette spillet også. En eller annen badboy har funnet ut at han skal ha en mengde raske og pene sportsbiler. Det er ikke spesielt mange som vet noe særlig om denne kjøperen eller hvor han befinner seg, så for å finne informasjonen han trenger for å stoppe handelen før den gjennomføres, må han fremstille seg som en ypperlig sjåfør og en lydig tjener. Konseptet overrasker vel ikke akkurat så mange, for dette er jo tross alt tredje gangen vi ser det. Originaliteten er med andre ord ikke akkurat slående, og jeg tror nok ikke Reflections venter en Oscar-nominering for scriptet de har snekret sammen heller...

De fleste spill har en meny et eller annet sted og Driv3r er intet unntak. Menyen er virkelig kul og fungerer glimrende, i tillegg til at den byr på widescreen-format, surround-lyd, justeringer av ThrillCam, en drøss småspill som karakteriserer Driver-serien og en del ekstra bonusstoff, slik man ofte finner på DVD-filmer. Førsteinntrykket forverres overhodet ikke når spillet setter i gang med å vise den første CG-sekvensen. Jeg er en tilhenger av slike data-animerte sekvenser - spesielt når de er godt detaljerte og ser bra ut, noe de faktisk gjør i Driv3r.

Når filmen slutter og spillet starter, så legger jeg merke til at spillgrafikken er ganske kornete og litt "glitchete", noe som egentlig ikke er så ukjent for Driver-serien. Som for eksempel når et av dine sinnsyke stunts ender på taket og du klarer å smyge deg ut av bilen likevel, så er det ikke alltid bilen klarer å ligge rolig på den helt horisontale bakken og det virker litt som om du kanskje glemte å slippe et elskovssykt par ut fra bilen.

En annen gang lurer du kanskje litt på hva den fine Ferrarien du kjører vil se ut som etter at du har pløyet fronten inn en palme. Det er ikke alltid grafikkmotoren klarer å temme denne typen nysgjerrighet på korrekt måte, for av og til blir bilen din sittende fast i palmen og det ser litt ut som om bilen er blitt spiddet av det tropiske treet. Det kan faktisk være et irritasjonsmoment når man følger etter noen, men plutselig kan du ikke det lenger fordi man regelrett sitter fast i en lyktestolpe!

Dersom du en gang skulle parkere bilen din med bagasjerommet spiddet av en palme, så kan du faktisk komme deg ut av bilen og praie en scooter eller knabbe en buss eller bil. Det er over 70 forskjellige kjøretøyer å velge mellom, deriblant biler, trailere, motorsykler og båter. Alle har hver sine kjøreegenskaper og deformeres ulikt, noe som pirrer den mennesklige utforskningstrangen og man krasjer gang på gang bare for å se hva resultatet blir. Det er lett å styre bilene dersom du er vant med Driver-kontroller, de er nemlig ikke endret særlig siden det første spillet. Men dersom du er innstillt på Gran Turismo-kontroller, vil du bli litt overrasket over hvor langt i fra virkeligheten kjøreegenskapene til bilene i spillet egentlig er.

Kjøper du Driv3r for realismens skyld så kjøper du spillet på fullstendig feil grunnlag, for er det én ting dette spillet ikke er, så er det realistisk. I dette spillet er det helt naturlig å ta håndbrekksladder i hver sving. Når du kjører i 150 km/t så trenger du bare femten meter på å stoppe. Og det er jo helt naturlig at man - etter å ha stupt kråke med en bil nedover en bratt skråning, truffet et par trær og smelt inn i fem store steiner, før man tar en skikkelig finale oppned på parkeringsplassen, slik at taket er jevnhøyt med resten av kjerra - kan krype ut av vraket og jogge avgårde for å kapre neste knusbare kjøretøy. Dette er ikke realisme, men gud-bedre-meg hvor gøy det er!

Mens vi er inne på det så kan faktisk Tanner komme seg ut av biler som du presterer å få sjøsatt. Han kan til og med padle rundt i vannet helt til du klarer å finne et sted der vår blaute helt kan komme seg i land. Men dersom du drøyer det for lenge blir Tanner sliten og da trenger sjøvannet inn i hjernen hans og dreper ham ganske så radig. Som nevt tidligere kan du også finne deg en båt og komme deg rundt i byen vannveien. Men ingen påsto at det var en enkel affære å unngå å la Tanner gå på havet. Å komme seg fra båten til en brygge er ingen spøk. Her har man ingen kontroll i det hele tatt. Dessuten er det dårlig når Tanner ligger i vannet og plasker og skal opp i en båt. Du trykker på "stig-ombord-knappen", og plutselig helt uten videre, så står Tanner i båten. Merkelig...

Tiltross for at grafikken ofte er ganske kornete og lider av pop-up, så kan den være ganske detaljert når man først tar seg tiden til å sjekke. Alt fra kulehull på biler og omgivelser til gnister når metall treffer asfalten er små ting som gjør sitt til at man klarer å konsentrere seg om andre ting en spillets grafiske mangler og feil. Men når Tanner hopper ut av bilen i 80 km/t og ruller mot kjøreretningen, begynner man å lure litt på hvor utviklerne har lært fysikken sin. Når de har klart å få påkjøringer av både myke trafikanter og motorsyklister til å se så kult ut, så skal de ikke klare å få ham til å rulle rett vei når han hopper ut av bilen i fart? Klarer man å se forbi den litt kornete grafikken så er byene flott gjengitt, sammen med værvariasjoner som imponerer stort. Det eneste jeg savner litt er refleksjoner fra den våte bakken ved regnvær, men jeg overlever uten.

Av og til blir du også gitt muligheten til å skyte fra bilen, noe som ikke alltid er like lett. Selv skyting når du er ute til fots kan også by på problemer, og det er ikke en selvfølge at man treffer det man sikter på. Etterhvert blir du vant med kontrollen og finner ut hvordan du skal bevege deg for å unngå flest mulig skudd, og klare å treffe med flest mulig av dine. Tanner er ikke den letteste avataren jeg har kontrollert, men det tar ikke så alt for lang tid så klarer du i det minste begynner å treffe bygningene du sikter på.

Musikken passer til det som skjer på skjermen og er med på å skape den riktige atmosfæren, isteden for å plage livet av deg som spiller. Den endrer tempo når det passer og gir det spillet trenger av musikalsk karakter. Stort sett fungerer lydene i spillet greit. Det eneste de kanskje kunne tonet ned litt, er den uendelige skrikingen til innbyggerne. De er antagelig noe av det mest fartsfølsome folkeslaget jeg noen gang har hørt og du skal ikke kjøre veldig fort før skrikene hagler over deg. Men lydene ellers er ganske bra, vær-lyder som regn og torden, krasjelyder og eksplosjoner, for å ikke glemme skudd og kuletreff. Dette kan Reflections være veldig fornøyd med og siden stemmeskuespillet er slik det skal være i et bra spill, er det til syvende og sist gjort en meget god jobb på lydsiden. Til og med surrounden er merkbar på min TV.

Oppdragene i "Undercover" er varierte og man får ikke "kjør til A - gjør noe - kjør til B"-følesen i det hele tatt. Det hele blir presentert i skikkelig film-stil og det er kun én ting som ødelegger for stilen: Man ofte blir sittende å gjøre det samme oppdraget mange ganger.

Reflections har til og med tenkt på oss med sviktende korttidshukommelse, så når du fortsetter spillet etter en kortere eller lengre pause, får du først se en film som inneholder en rekke klipp fra det som har skjedd, frem til dit du er kommet i spillet med passende bakgrunnsmusikk - glimrende.

Det er ikke bare "Undercover"-delen som fenger bra, men "Take a ride"-modusen skjuler ikke bare på store byarealer som du kan herje fritt på, men også en aldri så liten hevn på Tommy Vercetti fra Grand Theft Auto: Vice City... I tillegg til dette er det et pent utvalg småspill: Quick Chase, Quick Getaway, Trail Blazer, Survival, Checkpoint Race og Gate Race. Det er med andre ord en del ting å finne på om du skulle gå lei av "Undercover".

Driver-serien har alltid lagt vekt på at kjøringen ikke bare skal være gøy, men det skal også se kult ut. Sabla kult. Og med en filmdirector modus, så kan du lage replayene akkurat som det passer deg, og du kan fremheve akkurat de tingene du selv vil se. Kameraet kan du plassere nesten akkurat der du vil, men det er likevel begrensninger når man skal montere kameraet på kjøretøyet. I tillegg kan du kjøre scener i slow-mo og blurre dem om du syntes det skaper den riktige effekten. Med dette verktøyet kan kjøringen din virke mye kulere enn det den faktisk er, og med litt øvelse så lager du raskt skikkelige biljaktfilmer. Det sier seg selv at du kan lagre dem på minnekortet, slik at vennene dine kan se hvor flink du er. Et lite aber er likevel tiden du må bruke på å lage replayen din. Det er ofte fristende å velge autodirectoren, men som regel blir ikke dette resultatet slik du ønsker deg.

Mens du spiller kan du også trykke inn L1 og R1 samtidig. Da starter du noe som kalles Thrill-Cam. Opplegget da er at kameravinkelen skifter fra å henge bak bilen din, til å stå stille et sted i nærheten som en tilskuer. Alt kjøres i slow-mo og man kan selv stille inn blurring og hvor sent det faktisk skal gå. Det kan gi noen skikkelig tøffe scener på direkten, men det er alt annet enn lett å kontrollere kjøretøyet ditt fra denne vinkelen. Dessverre er ikke alltid denne funksjonen like flink til å velge kameravinkler, så det kan fort ende opp med at du ser enda mindre enn det du ønsket og man blir skuffet fordi man ikke så noe av det kule som nettopp skjedde.

Alt i alt er egentlig Driv3r et greit spill, men siden forventningene har vært så mye høyere - kanskje ufortjent høye - så blir man en tanke skuffet. At de ikke klarer å hindre pop-ups, glitcher og dårlig kamerastyring er litt overraskende, fordi det minner litt om problemene man hadde med Driver 2. Bildeoppdateringen kan også være et problem, men er ikke like fremtredende her, som i Xbox versjonen. Man hadde nok også ventet litt bedre kontroll over den løpende Tanner, men slik ble det altså ikke.

Jeg vil ikke påstå at Reflections har bommet skikkelig, fordi spillet er i og for seg et bra spill som kan by på en god del timer underholdning. Reflections har gjort en usedvanlig dårlig jobb på finpussen av spillet, noe som gir det en mer kornete og grovere look enn det spillet har godt av, i tillegg til en rekke plagsomme bugs. Men kontrollene av bilene er glimrende, og selv om kanskje alle innbyggerne i byene er dumme som brød, så ser i det minste animasjonene stort sett bra ut. Likte du de to tidligere spillene, bør du ikke gå glipp av dette. Om Driv3r kanskje ikke er et kjempe revolusjonerende spill, så er det i det minste en kjempeartig tur ned "Memory-Lane".