Dog's Life

En spennende tittel som mange i Sony håper etablerer PS2 som den optimale familie-konsollen. Her er det snakk om et nytt konsept i et marked oversvømt med kopier innen de fleste genrene; en hundesimulator. Her får spilleren kontroll over gårdshunden Jake, som en dag blir vitne til at hans vakre nabohund Daisy blir bortført av "hunde-nappere". Det er duket for en lang og farefull ferd over hele Usa for å finne Daisy, og redde henne. Eventyr for hele familien med andre ord, og ikke nok med det, alle snakker norsk!

Livet på landet er idyllisk. Hunden Jake tilhører en liten gårdsgutt, og i begynnelsen av spillet får du bl.a. instrukser fra ham på hvordan du gjør ulike triks som kan komme godt med senere i spillet. Det blir snart klart at det er viktig å få opp hunde-statusen ved å sanke kjøttbein. Desto flere kjøttbein du innehar, desto mer sjef er du i nærkamp mot andre artsfrender. Dog's Life er et mildt sagt unormalt spill som appellerer sterkt til fantasien og utforskningstrangen din. Særlig i begynnelsen av spillet er det ingen klare mål eller oppgaver, og spillet består hovedsakelig av å leke med alt det verdenen har å tilby. Og la det være klart fra begynnelsen, dette spiller er i første omgang tiltenkt de minste.

Du kan velge mellom å se Jake i tredje person, eller ut fra øynene til Jake i "Smellovision". Ved å bruke denne funksjonen, ser du verdenen slik Frontier Development antar at hunder oppfatter den. Det meste blir da nedtonet, men alle lukter får desto sterkere farger. Dette kan være alt mulig fra avføring til mat, og som hund er det obligatorisk å nyte alle dufter som du finner i løpet av reisen din. Hver lukt identifiseres av forskjellige farger, og disse skal du samle inn. Etter hvert som du har akkumulert nok lukter, åpner det seg forskjellige konkurranser du kan ta del i, slik som tisse-, grave- og løpekonkurranser.

Spillverdenen er tilsynelatende stor, dog opphengt i en rekke begrensninger. Det meste er lagt opp til å lede deg i spesielle retninger, slik som dalstrøk og veier. Det hele ser idyllisk ut, med reflekterende vann, grønne sletter og en stor, glødende sol. Verdenen er delt opp i forskjellige områder du beveger deg mellom, hvor gården er ditt hjem i begynnelsen av spillet. Senere reiser du videre til forskjellige nabolag og byer, og blir møtt med en serie av unike situasjoner som må løses. Eksempelvis skal du "bjeffe i hjel" en høne tidlig i spillet, slik at hun legger egg. Disse eggene må du plukke opp og legge i en kurv, for så å gripe fatt i kurven og levere den til et par unger som vil kaste dem på den lokale slakteren. Dette gir deg muligheten til å snike deg inn i butikken hans, og meske deg med alt han har å tilby. Dog's Life er et harmløst barnespill hvor det verste som kan skje er å tape en konkurranse. Oppgavene er jordnære, enkle å fullføre og svært sjarmerende.

Takket være Dog's Life harmløse og barnevennlige gameplay, er grafikken og figurene modellert etter samme mentalitet. Alt er søtt og koselig, med en gammel bestefar som sitter og vugger i en stol helt til du vekker ham med et velplassert bjeff. Miljøene er relativt enkle, men ytelsen er stødig og forøvrig er spillet pent å se på. Dog's Life har også en viss plattformspill-kvalitet til det, hvor du skal hoppe og sprette for å nå saker og ting. Du kan stort sett lagre spillet når som helst ved å benytte de mange hundehusene rundt om kring. Etter hvert lærer du deg flere og flere triks, og kan selv beynne med "gi labb", "sitt", "ligg", etc... ettersom det passer seg.

Selv om det er nevnt at Dog’s Life helt klart er utviklet for de minste, så har spillet også en klar underholdningsverdi for de litt eldre. Kanskje særlig de som er glad i våre firbente venner. Stemmene i Dog's Life er engasjerte og gode, og de norske skuespillerne gjør en god jobb i å leve seg inn i det som skjer. Det er omtrent som å sette på TV-en en lørdags morgen for å se på tegnefilmene med norske stemmer: De er alle overdrevne, men skaper et morsomt og ualvorlig miljø - akkurat det spillet trenger. Spillet er pepret med mye humor, og det meste er svært harmløst, selv om det var noe overraskende å høre den gamle bestefaren fortelle heller tvilsomme røver-historier i søvne...