Disney's Aladdin

Hvor mange kule spill har egentlig Disney på samvittigheten? Det har vært mye plattform, og det meste bærer preg av at det er filmlisenser. Man skulle nesten tro at de hadde en spillmal, og hver gang det kom en ny film, så bare satt de inn den nye karakteren, og *chiching*! Et nytt spill! Nå er jo ikke Aladdin ny, men dere skjønner hvor jeg vil. Jeg vil ha noe nytt! Noe uforutsigbart! Har de klart det denne gangen? Vi tester!

Er det noen som ikke er kjent med historien om Aladdin? Jeg tar den kjapt, for sikkerhets skyld. Du er en fattig gategutt i byen Agrabah et sted i fjerne østen. En dag møter du sultanens datter, og det oppstår søt musikk. I byen bor det også en mektig trollmann, Jafar, som vil ha de lange beinete fingrene sine i en magisk lampe. Lampen fungerer sånn, at når du gnir på den, kommer en ånd og gir deg tre ønsker. Hva du vil. Den vil altså Jafar ha. Men skjebnen vil det annerledes! Du ender opp med lampen, og om du ender opp med prinsessen også, det er opp til deg!

Så koselig atte! Historien er for så vidt grei. Jeg vil til å med si at det er en bra historie. På film. Dette gjør seg heller dårlig som spill. Det er for lite i filmen som kunne bli spillbart, så det er laget et par ekstra brett, som går helt utenom filmen, bare for å forlenge spillet. Tidtrøyte på godt norsk. Midt i historien, på din ferd gjennom støvete gater, og giftige huler, må du ta deg gjennom den magiske lampen. Dette brettet minner mest om et slags sukkertøyland tatt rett ut fra et Kirby-spill. Det er bare malplassert.

Dette spillet er rett og slett en relansering av det gamle Aladdin til SNES. Etter et dykk i arkivet, fant jeg ut at dette faktisk snuste på "Game of the year"-tittelen ifølge januarnummeret til "Total!" i 1994. Det eneste de hadde å utsette var passordfunksjonen. Nå er den borte. Skal dette bli årets spill i år? Svaret er rungende og entydig; Nei! Og at de i det hele tatt nevnte ordene "Game of the year" og Aladdin i samme setning, grenser til harselas! Flashback fikk samme score som Aladdin i det samme bladet. 85 %. Jeg.. jeg mener.. nei.. ord blir fattige.

Vel, det er jo plattform, det kan vi være enige om. Men vi har de plattformerne som er nyskapende, spennende, engasjerende, involverende og ikke minst underholdende, også har vi dem som bare er gammelt oppgulp og som selger ene og alene på grunn av filmlisensen. Dette faller hodestups ned i sistnevnte kategori. Dessverre.

Spillet har du spilt før. Tradisjonell høyrescrollende plattform. Det er akkurat det du kan tenke deg. Løpe, hoppe på fiender, samle diamanter, lete etter ekstraliv, ende opp hos en boss, og avansere til neste nivå som er nøyaktig likt. Spillet har fått en savefunksjon som erstatter passordene. Et smart trekk.

Grafikken er klassisk Disney. Pen å se på, lett å like. Gode bakgrunner, varierte miljø og fine animasjoner. Mye som minner om det originale Prince of Persia faktisk. Lyden er også typisk Disney. Temaer fra filmen er på plass, og det hele høres bra ut. Men hvor mye burde utseende veie i den store sammenhengen? Det er selvfølgelig individuelt, men for mitt vedkommende, har det ikke så mye å si.

Ja, det er et barnespill. Ja, det har tre års aldersgrense. Ja, ja. Men barna fortjener bedre enn dette! Hvis du står og skal kjøpe en bursdagspresang til lillebroren, kjøp heller ett av Mario-spilla! De går aldri av moten. Og de er uendelig mye bedre!

Det tok denne anmelderen en og en halv, maks to timer å runde Disneys Aladdin. Hvor lenge var det gøy? Det er et helt annet spørsmål. Svaret er aldri! Det var aldri gøy! Uoriginalt og ikke moro! I 1994 sa de at dette var et must i enhver spillsamling. Jeg skjønner virkelig ikke hva de tenkte på. Det var mange gode spill i 94, men dette var ikke en av dem! Det ser bra ut, men er ikke engang middelmådig.