Dark Arena

Da Nintendo i sin tid annonserte Game Boy Advance, var det nok ikke mange som hadde trodd at PC spill som Doom, med sine pseudo 3D baner kunne presses ned i en liten maskin. Med det lot seg imidlertid gjøre, og i kjølvannet av utgivelsen kom det spill som Ecks vs. Sever og nå Dark Arena. Dessverre er nettopp sistnevnte også det mest skuffende av de tre, men en underlig fargepalett og noen store feil i programmeringen.

Dreper mutanter
Alt starter, da du som en ung pike, blir fanget i et undergrundskompleks sammen med genetisk konstruerte morder mutanter (og sånt skjer jo hver dag). Forsøket på å skape den perfekte soldat går galt, og du står plutselig midt i horder av fiender og veldig langt fra nærmeste utgang. Heldigvis kan du bruke et stort arsenal av alskens isenkram, noe som gjør det litt morsomere - men dessverre ikke mye morsomere. Som Doom, mangler Dark Arena en egentlig historie, det er ikke et problem i ID’s legendariske PC spill, fordi det var det første av typen og fordi man fortsatt ikke hadde sett perler som Half-Life, og så naturligvis fordi det var vanvittig gøy. Det er imidlertid ikke Dark Arena, og bare noen få baner inne i spillet begynner man å kjede seg voldsomt.

Hakkende framerate
Når man som Graphic State, velger å utgi et prosessor krevende og voldsomt spill som Dark Arena på en håndholdt maskin, så er man nødt til å ha grepet på én ting. Nemlig om maskinen kan kjøre det skikkelig. Dette kan Dark Arena til dels, men etter hvert som spillet skrider frem og fiendene mangedobles og våpnene blir større, hakker spillet mer og mer. Det er grait å ikke være særlig god i spillet, men å få et unaturlig handikapp, fordi man ikke aner hvor sine fiender er hen eller om man er på vei fremover, er utilgivelig. Det er fint nok at det spes på med imponerende FMV sekvenser, men et mer stabilt spill ville klart ha vært å foretrekke.

Tilbake til hippie tiden
Allikevel er Dark Arena’s største problem faktisk fargene. Mens Doom’s palett er dempet og troverdig, så er denne fjollete, for å si det pent. Regnbuer av hippie farger skyller over deg, når du løper gjennem de mange gangene, og man føler skjelden, at man er sperret inne i et forskningskompleks, noe som igjen gjør det litt mindre spennende. Det Dark Arena gjør bra, er egentlig å imitere Doom - og det er ikke et dårlig valg. Men da det kommer sist i rekken av en masse etterlengtede titler, så har vi set hva som maskinen kan prestere, og dermed blir alt litt mindre interessant.

Til hardcore spilleren
Dark Arena er fortsatt et ganske utmerket spill. Hvis du er helt besatt av håndholdte FPS spill, så er det ingen vei utenom. Det klisjefylte plottet, de mange forskjellige våpnene og de uendelig tåpelige monstrene går opp i en høyere enhet, som Doom i sin tid gjorde på PC - selv om det forventes mer i dag. Grafisk er det pent og har noen fine detaljer, men drukner litt i den skuffende frameraten i de mest hektiske øyeblikkene og man må som sagt virkelig være hypp på mer av det gode gamle, for å investere i Dark Arena.