Cypher 007

GoldenEye 007, Agent Under Fire og Nightfire, sammen med Everything or Nothing, var alle lisensierte spill som på en eller annen måte formidlet den rette Bond-følelsen av å være en topptrent, supersmart og stilig elegant gentleman-spion bak fiendens linjer. De siste ti årene har det imidlertid vært relativt stille rundt Bond i spillsammenheng, og bortsett fra det nå 15 år gamle Quantum of Solace (utviklet av teamet bak Call of Duty, av alle studioer) har det ikke blitt utgitt noe som helst.

Det finnes ofte flere ulike innfallsvinkler, og de som vil, kan skyte og slåss mer enn bare å snike.

Det danske Hitman studioet IO Interactive jobber som kjent med et superambisiøst action/stealth-eventyr som forhåpentligvis blir presentert neste år, men ellers har 007-fans måttet gå sultne, inntil nå. Cypher 007 er et nytt stealth-eventyr med Ian Flemings ikoniske mesterspion i hovedrollen. Tilting Point er ansvarlig for utviklingen, og selv om det ser ut til å være planer om å lansere spillet til både PC og PlayStation 5, er det en eksklusiv iPhone-lansering via Apple Arcade, og jeg har spilt Cypher 007 på min iPhone 14 Pro Max med en SteelSeries Nimbus Plus, og jeg er veldig fornøyd.

Historien er god, selv om selve fortellingen føles litt tørr.

Cypher 007 er et snikespill sett fra et gammeldags, isometrisk tredjepersonsperspektiv der kameraet ikke kan styres. Helt fra starten av føles det like herlig retro som Volume, det aller første Metal Gear Solid eller til og med Commandos. Miljøene er trange og stilfullt designet på "kald krig"-vis, og det gjelder å snike seg, gjemme seg, angripe til rett tid, hacke datamaskiner og samle inn dokumenter og bruke unnvikelsesmanøvrer og skytevåpen til rett tid.

Designet er i klassisk 007-stil.

Historien er enkel, men effektivt inndelt og fortalt. Bond får i oppgave å stoppe Spectre og den evig onde Blofeld, men det stakkars James ikke vet, er at erkerivalen har lagt en komplisert plan for å sette opp feller, fange og manipulere Bonds psyke for å bruke ham som dobbeltagent og dermed forsøke å ødelegge MI6 fra innsiden. Historien fortelles via tekstbokser som dukker opp nederst på skjermen, og selv om jeg hadde foretrukket miljøbasert historiefortelling eller påkostede mellomsekvenser, er det likevel en historie som føles Bond-aktig og spennende nok til at jeg har lyst til å fortsette å spille bare av den grunn.

Cypher 007 vil også bli utgitt til PC og PS5, men akkurat nå er det bare tilgjengelig til iOS via Apple Arcade og er dermed heldigvis helt fritt for mikrotransaksjoner.

Det er 25 oppdrag som hver tar mellom fem og femten minutter å gjennomføre, og utfordringsnivået er, i likhet med opplæringsdelen i begynnelsen, virkelig godt gjennomført. Cypher 007 føles polert og godt strukturert, og måten utviklerne gradvis introduserer nye evner og spillelementer på, samt oppsettet og spillerperspektivet, føles gammeldags på den riktige måten. I begynnelsen sniker jeg meg bare rundt, så begynner jeg å slå ned intetanende sikkerhetsvakter for så å kaste granater på gassledninger, hacke datamaskiner, krype i ventilasjonssjakter og skyte med min Walter PPK. Cypher 007 vokser for hvert oppdrag, oppgraderingssystemet for spillets våpen er vellykket og musikken og lydeffektene er strålende.

Musikken i dette eventyret er virkelig strålende.

Jeg liker designet også. Riktignok ser både Bond og Moneypenny litt for moderne ut i de små miniatyrbildene som dukker opp når de snakker med hverandre, men det grunnleggende utseendet minner om en blanding av Hitman III fra et isometrisk perspektiv og tidligere Sean Connery-filmer. Med tanke på hvor mye rent søppel som faktisk slippes til mobilene våre, er det veldig hyggelig å se hvordan mønsteret noen ganger brytes med et ekte kvalitetsspill, som dette er. Det anbefales på det sterkeste!