CT Special Forces – Fire for Effect

Til å være ett spill fra utviklerne av Dead to rights så er det overraskende nok et godt gameplay som ligger i bunnen. Spillet utspiller seg som ett tredjepersonskytespill og utviklerne lar deg få leke med noen lekre detaljer. Jeg kan for eksempel nevne den ganske så gode fysikkmotoren når det gjelder tønner, kasser og lignende, som beveger seg naturtro etter du har skutt eller eksplodert dem bort med en granat. Spillet baserer seg ikke bare på action, men også på sniking a la Sam Fisher i Splinter Cell. De forskjellige oppdragene skilles med to forskjellige grader, sniking eller full metal jacket action. Oppdragene med sniking er i sentrum; her prøver og prøver utvikleren å nå opp til deres inspirasjonskilde Splinter Cell, men når aldri dens høyde. I disse oppdragene kan du skifte mellom fire forskjellige syn; termisk, natt, sonarpuls og vanlig. Det som er litt interessant og kan skille mellom himmel og helvete, er at du har en kamuflasje til rådighet. Denne gjør deg helt usynelig, som er veldig effektiv når du står opp imot ett stort antall fiender. Ofte kan man komme seg lengre med list enn med skudd.

Historien er ikke mer original enn at terrorister har inntatt flere mål rundt i verden, og du er blitt leid inn av presidenten i USA for å ta hånd om disse ulumskhetene. Spillet tilbyr ikke noe nytt og interessant på historiefronten og du vil etter hvert gi blaffen i mellomsekvensene og trykker gledelig "start"-knappen for å hoppe forbi dem.

Den kunstige intelligensen i spillet er ganske så latterlig, fiender som står ved siden av eksplosive tønner tar seg ikke fem øre for å blåse seg selv i lufta. Det er heller dem ikke imot å blåse ned sine lagkamerater ned en etter en. Alt i alt virker det som spillets utvikler ikke har gjort mye med fiendens latterlige tankegang, og vi spillere skal vel egentlig ta dette som en fornærmelse. Ett glimrende eksempel på hvor dum dine motstandere er, er når du kaster granater mot dem. De roper høyt ut til alle i nærheten at en granat ligger her, men de gjør ikke noe med den. De står bare der dumt og ser på den og blir blåst bort fra den virtuelle verdenen Fire for Effect utspiller seg i. Hvis jeg skulle gått inn på alle punktene hvor den kunstige intelligensen feilet, ville jeg lett ha fått nok stoff til å skrive en doktorgrad.

Den enormt høye vanskelighetsgraden vil være en pest og plage, og vil skremme bort ett hav av spillere. Når fienden begynner å skyte etter deg, så treffer dem godt, og du vil fort finne deg i situasjoner hvor du spiller oppdragene om og om igjen. Spillets brettdesign er vanvittig kjedelig og lineært, rom etter rom ser veldig like ut. Noe man merket veldig klart fra spill som for eksempel nevnte Kill.Switch. Jeg må rette ett spørsmål til utvikleren og spørre, hvem i all verden stiller sine leiesoldater ved siden av en fire tønner og en gasstank hvor alle er merket med ett flammbart symbol? Det er jo selvfølgelig lagt opp slik at man skal skyte en av disse tønnene, og ett inferno av flammer og eksplosjoner blåser terroristene uvitende til andre delen av himmelen. Det hele blir bare rett og slett for dumt.

Spillets gameplay er lett å sette seg inn, og redder hele spillet fra en karakter under middels. Kontrollene responderer godt. Utvikleren har også implementert kjøretøy i noen spesielle oppdrag, og gjør at spillets variasjon blir litt bredere enn bare å springe og skyte. Men her svikter kontrollen og virker veldig rar, og gir ikke den store spillfølelsen man hadde håpet på.

Det grafiske i spillet er heller ikke imponerende på noen måte, men det får jobben gjort uten at du blir sittende igjen med ett "WOW!". Lyseffektene spillmotoren greier å få frem er faktisk ganske så imponerende, og man skulle ikke skulle tro at man fant det i ett spill av denne ellers så labre kvalitet. Lydeffektene er ett av høydepunktene i spillet, men tar kanskje litt for lett på det å gjenskape lydene på noen av våpnene. Stemmeskuespillet derimot er middelmådig.

Spillet låner og stjeler fra forskjellige spill og jeg ender opp med å bli en bitter ettersmak av uoriginaltitet. Dere som leter etter ett lineært actionspill har nettopp det her, ellers ville jeg lett styrt unna og kanskje ha investert pengene mine i Splinter Cell: Chaos Theory i stedet.