Common Side Effects

Når høyere makter får nyss om eksistensen av en sjelden sopp som kan kurere alle sykdommer og til og med vekke de døde til live, forskyves maktbalansen i verden. Midt i dette farmasøytiske rotet finner vi soppeksperten Marshall og ungdomskjæresten Frances, som sammen må finne ut om verden er klar for mirakelmedisinen, samtidig som de unngår DEA, snikmordere og gale mykologer.

På papiret høres det ut som om premisset ville ha fungert i live action-format, men i animert form løftes Adult Swims særegne lille voksenperle virkelig til uante høyder. Etter søndagens sesongfinale kan jeg også si at dette er en av årets mest severdige serier. Årsakene er mange. Bare noen minutter inn i piloten er det tydelig hvor briljant manuset er. Dynamikken mellom karakterene er naturlig, og skarpe replikker fyres av med jevne mellomrom. Det er humoristisk, men også tankevekkende. Smart. Uventet spennende. Det har vært ulidelig å vente på hver episode hver uke, nettopp fordi så mye satirisk godteri får plass på tjue minutter, og i likhet med seriens grådige undersåtter vil man bare ha mer. Hver episode har vært som å spise en bit av seriens glødende mirakelsopp - en fryd for sansene.

Så godt føles det å se Common Side Effects...

Til å være en voldelig konspiratorisk thriller om grådige legemiddelfirmaer, er Common Side Effects en hit fordi den er så merkelig menneskelig. Midt i alle attentatene og skumle soppturer finnes det også et varmt, pumpende hjerte som gjør karakterene uimotståelig sjarmerende. Troverdig. Rare, på en veldig jordnær måte. Mens karakterdesignen har skapt splid blant mine kjære kolleger, elsker jeg personlig seriens unike stil. Den føles personlig, karismatisk og uttrykksfull. Det minner litt om YouTube-animatøren Worthikid når det gjelder stil og hyggefaktor, men de mer surrealistiske sopphallusinasjonene fortjener også å nevnes, og skaper en gåtefull atmosfære over seriens hendelser. Hallusinasjonen fra sesongavslutningen alene nådde nesten Akira-nivå og har nektet å slippe taket i meg siden.

Hvis det er noe negativt å si om serien, er det at den er full av mer eller mindre viktige karakterer som man ikke rekker å få på plass frem mot sesongavslutningen, og som kanskje blir viktigere i neste sesong - eller ikke. Men ellers er Common Side Effects vanedannende vittig og rett og slett uimotståelig sjarmerende på samme tid. Det er en overraskende velsmurt balansegang mellom det surrealistiske, det pragmatiske, det satiriske og det menneskelige. Nå venter vi lenge på andre sesongs dose medisin...