Colin McRae 4.0

Jeg synes ikke det er lenge siden jeg satt med det siste spillet i Codemasters store rallyserie. Inntrykket var da ganske så positivt, spesielt hvor den åpenbare oppmerksomheten mot de styringsmessige egenskapene skinte igjennom. Dessverre var det hele en litt begrenset opplevelse hvor levetiden tok noen seriøse slag grunnet en laber karrieredel og en useriøs multiplayer-del. Etter å ha sittet limt til skjermen i en udefinerbar periode, kan jeg med flimrende øyne fortelle at Colin McRae 4.0 er alt det som treeren burde ha vært. En flom av muligheter åpenbarer seg hengivent over en nærmest sublim kontroll.

Allerede fra første runde, i menyenes krinkelkroker, merker man den nye verden. Codemasters har heldigvis droppet deres ambisjoner om at man bare skal kunne velge Colin McRae og har nå gitt oss fritt spillerom. Nye talenter vil kunne oppstå fra intet og ta kampen opp mot de store navnene. Under de dunkende rytmene og den tunge bassen gjemmer det seg et potensiale i form av masse hestekrefter, gjørmesprut og kjøreglede. Talentene og fantasien er helt åpenlyst gitt fritt spillerom, hvilket resulterer i at man plutselig kan drønne rundt i en 2CV eller ta opp kampen på originale banene fra det første Colin McRae-spillet. Muligheten for å åpne nye - relevante - baner og kjøretøyer gir ganske naturlig en boost til holdbarheten.

Med stor konsentrasjon slippes man løs på noen av verdens mest krevende baner. Her får man habil utfordring gjennom en herlig kombinasjon av fysikk, underlag og omgivelser. Alt er synlig optimalisert ned til den minste detalj og stiller i sitt rette ess. Bilen oppfører seg realistisk på en arcadeaktig måte. Med at dette selvmotsigende utsagnet skal forstås rett, vil jeg si at bilens bevegelse og følelse er realistisk, men samtidig er begivenhetene holdt på et nivå hvor alle kan være med. Kontrollen gir en lekker respons på skjermen. I stedet for å dreie rundt en enkelt akse, så virker bevegelsene langt mer overbevisende når doningens fire hjørner kommer mer inn i spillet. Man begraves i en "gass/brems" lek, hvor timingen gir gjenskinn i en avsporet oktandans.

Neste skritt er at underlaget gir sin betydning for hendelsene, hvor det utspilles et intermezzo fra gress til gjørme. Man kan nesten merke hvordan hjulene nærmest roterer i gresset, for så å bite seg fast når du endelig returnerer til asfaltens sikre underlag. Den merkbare forskjellen gjør også at man faktisk får forandring alt etter hvor i verden man befinner seg. Dessverre er det ennå litt vanskelig dersom man beveger seg utenfor områdenes usynlige grenser. Mens man drønner av sted åpner det seg ofte muligheter for snarveier, hvor man elegant stryker over et jorde og stjeler viktige sekunder. Her gjelder det å ha flaks siden prosjektet noen ganger lykkes mens andre ganger må man pent respawne seg tilbake på hovedveien. Nå som man har mestret utførelsen av underlaget hadde det også vært kuult hvis man kunne utnytte potensialet litt bedre.

Nå som vi har beveget oss inn på det litt negative, så må det nevnes noe om de evige generiske omgivelsene. Nå trakteres vi med lekre bilmodeller og et hav av stilige effekter - hvorfor ikke gå hele veien? I stedet må man nøye seg med å drønne igjennom en tilsynelatende 2D-verden, hvor eksempelvis små busker åpenbart er laget av fast materiale. Dessuten er det også tendens til pop-up, hvor man eksempelvis kan kjøre ved siden av et gjerde som tilsynelatende ender en meter lenger fremme - og så allikevel fortsetter. Lyden hopper heldigvis over på et annet spor, med fete interaktive motorlyder og et hav av stemningsfulle lydeffekter. Den gromme lyden av turboen, dekkenes hvining og understellet som gir seg i kast med svingingen, er med på gjøre alt sammen med på å gjødsle atmosfære over begivenhetene.

Det er denne gangen gjort betydelig mer ut av multiplayeropplevelsen, hvor man jakter rundt på de actionspekkede banene med spøkelsesbiler som mål. Banenes lengde, den intuitive styringen og den gode underholdningen gjør at tiden forsvinner som dugg for solen. Via Xbox Live kan man innvie verden i sine superbe tider, men dessverre har ikke Codemasters tatt det helt ut. Det vil si at man ikke kan konkurrere med folk gjennom bredbåndsforbindelsen sin - litt av en skam. På tross av et par småfeil, så er det et gjennomført produkt, hvor man kan få seg mange timers solid underholdning. Karakteren suppleres med en solid tommel opp.