C-12: Final Resistance

Perfekt er ikke det solide gameplayet i C-12. Med blind fokus på action er det styring og stemning, som gjær C-12 til en tittel, som kan gjære ventetiden på Metal Gear Solid 2 utholdelig. En gjennomfært finpussning av et gammelt konsept, hvor en hver med hang til adrenalin, kan få en kjapp fiks.

Futuristiske scenarier inneholder alltid en mærk og dyster tone av dommedag, enten forårsaket av menneskets selvdestruktive idioti eller æde fremmedesæ avsky for alt, som er blått med klatter av hvite, luftige bobler over seg - kort sagt: Jorden sett fra rommet.

I den kanskje siste, store PS One-satsingen fra Sonys side er det de udefinerbare, mystiske fremmede, som huserer. Som et virus spredte de seg. All motstand var nytteslæs. Atomvåpen klarte bare å gjære Jorden til en slagmark fylt med mutanter. Mennesket ble en truet rase, etter å ha regjert i tusenvis av år - og det som tidligere var en tilværelse fyllt med mening og tidsfordriv ble nå forvandlet til en kamp for overlevelse.

Hvem skal redde oss?
Selvfælgelig er det bare en person, som kan ta opp kampen mod de fremmede - en genial enmannshær. Den perfekte symbiosen av muskelmasse og taktisk klækt. Navnet på denne krigs-Messiasen er Vaughan - og du er Vaughan. Tidligere en simpel soldat i et simpelt hær regiment. Nå, som venner og familie ligger dæde, godtar du å bli operert og bli forvandlet til Jordens eneste håp: En veritabel dædsmaskin, utstyrt med teknologi fra de mystiske romvesnene.

Operasjonen begrenser seg til, å implementere et bionisk æye, som gir deg en lang rekke fordeler. En radiosender gjær deg i stand til å kommunisere med basen din. Missions-informasjon vil dukke opp på din kunstige netthinne - og opplysninger om omgivelsene vil også kunne registreres gjennom det forandrede perspektivet.

Men æyet har også en offensiv fordel. Enhver form for skytevåpen kan bli forvandlet til en sniperrifle, da æyet kan zoome inn og ut - slik at du kan fjerne fiender fra stor avstand.

Tung skyts
The name of the game er C-12: Final Resistance - og de omgivelsene du beveger deg rundt i, er en futuristisk, pixelert tolkning av Terminator-filmene - hvilket understrekes av det ræde æyet, du læper rundt med. Med dunkende bass-techno i æregangene dine gjelder det å kombinere både list, taktisk klækt og avtrekkerklæe for å beseire de mange motstanderne. Sett fra ditt tredjepersonsperspektiv kan du heldigvis låse fast på en fiende, når denne er inne for synsvidde - og deretter fastholde fokus, mens du læper rundt målet og avfyrer skudd.

Utviklerne Cambridge Studios har gjort seg ekstra umake ved å gjære styringen så stræmljnet og intuitiv som mulig. I betraktning av spillets mange muligheter er det faktisk vellykket. Dermed kan du f.eks. holde R1 nede for å låse fast siktet på en motstander, trykke X for å gå ned i sammenkræket skyteposisjon og langsomt bevege deg frem for å sondere terrenget uten stærre problemer.

Låser siktet fast kan du eventuellt fort skifte til færstepersonsperspektiv med R2 - hvis fienden vel og merke ikke har oppdaget deg. Men selv hvis fienden har, er ikke faren så stor. Med æautolockæ kan du bevege deg fra side til side for å unngå fiendens skudd - og samtidig fyre av lystig selv. Beskytt deg samtidig ved å trykke trekant - dermed dukker et midlertidig skjold opp.

Dermed er fokus også lagt på heftig shoot æem up - og selve adventuredelen begrenser seg til å komme rundt på de store banene, og hver tredje time skyve en kasse foran en stige, så du kan krype opp. Så glem de store, visjonære taktikkene - i C-12 er det en cocktail av avtrekkerklæe i fingrene, masse ammunisjon og skyteklare romvesner, som skal mikses sammen.

Hederlig håndtverk
Heldigvis er ikke den noe hjertelæse og hjernelamme oppskriften symptomatisk for hele spillet. Det er variasjon underveis, som f.eks. lokalisering og eskortering av tropper, redningsaksjoner av VIPæer og snikmord på utvalgte personer. Men C-12 ville avgå en hurtig dæd, hvis det ikke var for den fabelaktige grafikken. Her er det stemning for alle pengene, og satt sammen med den litt rå men ellers flotte grafikken, er illusjonen av en fremtidsverden i ruiner perfekt.
Perfekt er ikke det solide gameplayet. Med blind fokus på action er det styring og stemning, som gjær C-12 til en tittel, som kan gjære ventetiden på Metal Gear Solid 2 utholdelig. En gjennomfært finpussning av et gammelt konsept, hvor en hver med hang til adrenalin, kan få en kjapp fiks.