Brutal

{Brutal}, eller Brut@l som utviklerne helst vil skrive det, er debutspillet til Stormcloud Games. Likevel er det en nostalgisk tittel, som henspiller på klassiske Dungeon Crawlers. Det er også et rougelike-spill, så døden er permanent hele veien gjennom. Når det er sagt er {Brutal} litt mer tilgivende enn brorparten av de andre titlene i roguelike-båsen.

For det stemmer ikke helt at døden er permanent. Ikke hele tiden. Du har nemlig muligheten til å skaffe deg ekstra liv ved å ofre diverse gjenstander (loot) du finner rundt omkring til gudene. Dette gjøres ved dertil egnede altere. Dermed kan du fortsette videre hvis du skulle gå på en smell, så lenge gudene faktisk satt pris på gaven du ga dem. Omtrent halvparten av tiden tar de nemlig offeret som en fornærmelse. Da får du ingen bonuser i det hele tatt, men dette skjer hovedsakelig hvis du er knepen på hvor mye du velger å gi bort.

En annen stor forskjell er at kampene ikke er turbaserte, men foregår i sanntid. I tillegg står kampene sentralt i spillet, da det ikke er noen historie å følge her. Det er ingen dialog å lytte til og når sant skal sies er også kampsystemet i seg selv nokså simpelt. Du har nærkampsangrep og avstandsangrep, såvel som muligheten til å blokkere og dukke unna. Dette kombineres med endel forskjellige våpen, men utvalget er ikke akkurat imponerende. Litt mer variasjon hadde definitivt vært å foretrekke på dette området.

På den visuelle fronten skiller imidlertid {Brutal} seg dramatisk ut fra det meste annet. Grafikken har en slags ASCII-stil, og dette gjør at spillet står ut i mengden blant andre rougelikes. Den visuelle stilen bruker hvite ASCII-tegn i en ellers svart verden, mens visse elementer som ild og elektrisitet puster inn litt farge i spillet. Våpen, skjold og andre gjenstander er laget av forskjellige bokstaver på tastaturet og dette integreres bra med crafting-systemet. Du trenger bokstaver for å lage våpen og fargede bokstaver for å fortrylle (enchant) dem.

Crafting-systemet fungerer ypperlig og er en av mange måter {Brutal} skinner på gjennom sin enkelhet. Rundt omkring i grottene finner man såkalte "codex"-bøker som har plantegningene for nye våpen, og deretter gjelder det bare å finne bokstavene du trenger for å bygge dem og fortrylle dem. Det er veldig lett å forstå systemet, og mulighetene til å binde våpen til d-paden mens du veksler mellom "enchantments" etter behov, bidrar ytterligere til en lettfattelig opplevelse. På toppen av det hele har man magiske "potions" som man skaffer seg ved å blande de rette ingrediensene. Disse er imidlertid langt mer vriene å forholde seg til, da man ikke på forhånd vet hvilken effekt de har. Man er nødt til å teste dem ut ved å drikke dem selv, eller ved å kaste dem på en fiende. Deretter vil du vite hva hver potion gjør, men ikke hvis du er uheldig og stryker med. For hver gang du begynner på nytt vil nemlig potion-fargekodene stokkes om, slik at en gul potion ikke nødvendigvis har samme effekt som tidligere.

Når det gjelder level-systemet er også dette enkelt lagt opp. Det finnes fire ferdighetestrær, som alle strekker seg rett oppover uten greiner. Ferdighetstårn er derfor et bedre navn på dem. Uansett kan du låse opp én ny ferdighet fra ett av tårnene når du går opp i nivå. Du kommer ikke til å rekke å fylle opp alle, selv hvis du aldri dør, så her gjelder det å velge med omhu.

Og når sant skal sies er det liten sjanse for at du raser gjennom dette uten å dø en god del ganger. Vanskelighetsgraden er det som gir {Brutal} følelsen av å være en roguelike dungeon crawler. Spillet er riktig nok tilgivende i det at du noen ganger har sikret deg et ekstra liv, men læringskurven er ikke desto mindre stupbratt. Spillet lurer deg til å tro at det er lett, før det straffer deg så du virkelig kjenner det. Utover i brettene finner du stadig mindre mat å styrke deg med, og etterhvert dukker det opp tøffe fiender som Nymphs. De har fått navnet sitt fordi de faktisk kan stjele våpnene dine. Derfor er det alltid lurt å ta livet av dem så fort som mulig.

For å ha bedre sjanse for å overleve er det også viktig å velge en fornuftig klasse å spille som. Forskjellen mellom dem er ikke enorm, men de starter med forskjellig mengde helse og forskjellige egenskaper som er åpnet i ferdighetstårnene fra begynnelsen av. Generelt fortalt har hver av de fire klassene sin styrke i enten "magic", "ranged" eller "close quarters combat", og det er derfor fornuftig å velge en som passer til din spillestil. Det vil fortsatt være mulig å bruke alle våpen og mestre alle magi uavhengig av klassen din, men en "mage" vil eksempelvis få tilgang til magic-oppdateringer raskere enn de andre.

Nivåene i {Brutal} er tilfeldig genererte, og hvert område blir avdekket etappevis mens man spiller (eksempelvis når man går gjennom en dør). Dette gjør det vanskelig å planlegge noe særlig, ettersom man ikke kan se hva som venter bak neste hjørne. Moralen er derfor at man må være beredt på hva som helst når som helt. Samtidig er det mange designemessige strukturer som gjentar seg, selv om nivåene altså er tilfeldige. Jeg tenker da på elementer som labyrinter du må gjennom og skattkamre du kan låse opp og plyndre. Målet er hele tiden å finne veien videre, men det kan være mye å hente i å ta seg tid til å utforske omgivelsene.

Muligheten til å karre til seg et ekstra liv, samt slåssing i sanntid og en unik visuell stil, gjør {Brutal} til et spill med egenart. Dette er sant selv om det henter mange bestanddeler fra roguelike- og dungeon crawler-sjangrene. Hvis du er litt lei av denne typen spill, men ikke helt, er dermed {Brutal} noe for deg. Det er gjenkjennelig, samtidig som det er annerledes.