Broken Arrow

Hvis du spør meg, er konflikten mellom Ukraina og Russland urovekkende nær, og derfor føltes det litt rart å spille en simulering av storkrigen som Europa nå forbereder seg på. Stridsvogner, jetfly og artilleri er bare noe av det du får kommandoen over på slagmarken i dette krigsstrategispillet. Det hele foregår før krigen i Ukraina, i en verden som er forberedt på konfrontasjon mellom NATO og Russland. I kampanjen får vi imidlertid spille som begge sider. Det hele starter med at USA angriper en russisk konvoi på vei til Kaliningrad oblast, noe Russland oppfatter som en krigserklæring og invaderer de baltiske statene. Det hele minner litt om en moderne versjon av Cubakrisen. Midt oppi det hele befinner det seg mystiske, lyssky skikkelser som hører hjemme i en Tom Clancy-roman, og enten du spiller som de mer begrensede amerikanske troppene eller de betydelig mer tallrike russiske styrkene, har du mange våpen til rådighet.

To ting som skiller Broken Arrow fra de fleste andre er kampanjen, som er mer lineær enn konkurrentene på markedet, og fokuset på å tilpasse de enkelte våpenplattformene. Du kan for eksempel bytte ut våpnene på en stridsvogn eller endre ammunisjonen i et helikopter. Nesten alle kjøretøyvariantene har alternativer, slik at du kan tilpasse hæren din etter eget ønske. Akkurat som i Warno og Regiment bygger du en styrke ved hjelp av ulike typer tropper, og avhengig av spillmodus, antall spillere, fraksjon og andre faktorer vil du sannsynligvis trenge mer enn én. Tenk på det som en kortstokk i Hearthstone, Pokémon eller Gwent. Rett kortstokk til rett jobb er mottoet også her. I flerspillermodus og trefningsmodus er dette avgjørende for å lykkes, og det tar tid å gjøre det bra, men for å hjelpe deg finnes det ferdige kortstokker å velge mellom, slik at du bare kan begynne å spille.

Eksplosjonseffektene høres og ser flotte ut på nært hold.

Kanoner avgir røyk og tåke, men kjøretøy kan også slippe ut røykgranater for å gjøre seg mindre sårbare på slagmarken.

Hvis du vil lage din egen kortstokk, er det et tak på 10 000 poeng, der hvert element du legger til i denne kortstokken koster et visst beløp, og der troppetilpasninger også spiller en rolle i dette. Hvis du vil at kjøretøyet ditt skal kunne bruke reaktiv pansring, koster det ekstra poeng, og det gjør også kjøretøyet du har byttet pansring på dyrere i selve kampene, noe som betyr at det er bra å ha en balanse mellom dyrere og billigere alternativer. Noen ganger er det nok med en stridsvogn i grunnversjon, og andre ganger kan det lønne seg å gi den ekstra beskyttelse, og dette er viktig å vurdere ut fra hva situasjonen på slagmarken krever. Hvis du er fornøyd med styrken din, kan du enkelt lagre disse og redigere dem i etterkant. Enten du er ny eller erfaren, er det lurt å sette seg inn i systemet, for hele økonomien og hva du kan slåss med, bestemmes av dine valg når det gjelder sammensetningen av kampgruppene dine.

Den samme kortstokken i dette spillet kan fungere helt forskjellig takket være muligheten til å tilpasse de enkelte troppstypene. Det kan være at du vil at et av panservognene dine skal ha luftvernvåpen i stedet for kanoner til å bekjempe kjøretøy, og for å virkelig få et grep om hva du trenger og bør ha, må du spille. Dessverre hjelper verken treningsmodusen eller kampanjen med dette. Når det gjelder gameplay, er Broken Arrow et spill om bevegelse, litt som Regiments krysset med World in Conflict uten å miste spillets dybde eller skala. De enkelte troppene dine kan gjøre betydelig flere ting med forskjellige kommandoer enn sine motstykker i de andre nevnte titlene. Min tid med å spille dette viste at bevegelse er betydelig viktigere enn i det litt langsommere Warno, men hvis du vil ha mer detaljert kontroll i denne typen spill, er dette et fornuftig alternativ.

Piloter og instrumentpaneler i både helikoptre og fly kan ses ved å se gjennom vinduene på kjøretøyene.

Fokuset på detaljert kontroll betyr ikke at det ikke finnes et større bilde. Du konkurrerer fortsatt om områder i store verdener, og for å vinne må du også forstå asymmetrien mellom fraksjonene. De russiske styrkene er flere og må bevege seg mer aktivt og angripe med numerisk overlegenhet, og de er også nyttige i bakholdsangrep takket være sin mobilitet. NATO-ledede styrker må posisjonere seg riktig og bruke hele sitt høyteknologiske arsenal for å bekjempe de russiske styrkenes kvantitative overlegenhet. Dette betyr ikke at alle russiske våpensystemer er ubrukelige, bare at de har tilgang til flere eldre og billigere alternativer. Begge sider har også tilgang til jetfly, som er ekstremt kraftige i dette spillet. For USA er de nødvendige for at du skal kunne takle den konstante numeriske underlegenheten, men det krever mye mikromanagement fra din side for å få det til, for deres evne til å ta ut pansrede kjøretøy og andre mål med missiler og bomber bør ikke undervurderes. I tillegg må du også sørge for at ammunisjon og andre forsyninger blir transportert til troppene dine.

Et aspekt ved dette spillet minner meg om Company of Heroes, og det er muligheten til å rotere troppene dine. I Broken Arrow kan du be troppene dine om å flykte fra kartet for å få noe av valutaen du deretter bruker til å kalle inn nye tropper. Dette er kjernen i hele opplevelsen. I Company of Heroes kan troppene løpe tilbake til basen din og få tilbake helse, men konseptet med å rotere styrker er det samme, om enn mer fleksibelt, i Broken Arrow. For å gjøre det lettere å velge nye tropper har du tilgang til speidere. Et viktig aspekt ved spillet er å hele tiden holde et øye med fienden, rotere ut unødvendige styrker og hente inn kjøretøy og/eller soldater som er sterke mot det fienden har. Det er et velfungerende system som gjør speiderne til viktige brikker å alltid ha med seg på slagmarken. I andre strategispill er de gjerne arbeidere eller svake soldater i begynnelsen av spillet, men i Broken Arrow er de spesialiserte infanterigrupper eller kjøretøytyper som du må ha for hånden hvis du vil gå seirende ut av trefningene.

Å bygge, lagre og redigere styrkene dine vil være et viktig aspekt for å mestre dette spillet.

Når du starter en kamp, kan du planlegge strategiene dine og tegne på kartet sammen med dine allierte før trefningen begynner.

Jeg synes kampanje- og trefningsmodusen føles bra og velkjent, i likhet med andre spill, men det kan være litt mye å ta innover seg hvis du er helt ny i spillet. Treningsoppdraget før kampanjen starter lar deg prøve ut hva fly, helikoptre, kjøretøy og soldater gjør i små, begrensede situasjoner, men det hjelper deg ikke til å forstå dynamikken på normale slagmarker, og kampanjen er egentlig ikke designet for å trene deg til flerspillermodus, på godt og vondt. I stedet består kampanjen av spesialiserte scenarier som tester ferdighetene dine på ulike måter, noe jeg setter stor pris på. En ny spiller vil nok synes dette er veldig vanskelig å håndtere i starten, ettersom de datastyrte motstanderne jukser og kaster mye på deg på en gang. Noen oppdrag krever en mer avansert forståelse av gameplayet, noe som kan tvinge deg til å spille nivået på nytt flere ganger. Samtidig er nesten alle oppdragene vel verdt å spille om igjen og teste nye strategier på.

Jeg brukte rundt 20-30 timer på kampanjen, men det er nok mulig å fullføre den raskere hvis du haster deg gjennom den. Dessverre kommer lengden på de enkelte oppdragene med et problem for de som liker å spille mot datastyrte motstandere. Du kan ikke lagre i enspillermodus mot datamaskinen, men må fullføre spillnivået eller avslutte og starte på nytt fra begynnelsen. Det kan noen ganger ta opptil en time å fullføre en trefning eller et kampanjeoppdrag, noe som etter min mening gjør dette til en merkelig ting å ikke ha med fra starten av. Dessverre er ikke dette helt uvanlig i denne nisjen av spill, da flere av konkurrentene heller ikke har tilbudt lagringsmodus.

Antall nivåer er helt akseptabelt for denne typen spill.

Hvis du kan akseptere at det ikke finnes noe system for å lagre midt i oppdragene, får du en grei kampanje - til tross for svakt stemmeskuespill - med muligheter for å tilpasse troppene dine og mange spillnivåer å kjempe på. Visuelt er dette et av sjangerens mest attraktive og detaljerte spill. Selv om Warno er attraktivt, er det utrolig kult å kunne komme tett innpå en flycockpit med kameraet og se både pilotene og de opplyste instrumentpanelene. Hvert kjøretøy ser også detaljert og realistisk ut, men det er litt synd at den samme detaljrikdommen ikke er til stede når soldatene for eksempel søker dekning i bygninger. Man kan ikke se den enkelte soldat i bygningen, og det finnes over tre hundre forskjellige typer infanterienheter, pansrede kjøretøy, fly, helikoptre og mye mer. Alle de jeg har sett nærmere på, ser bra ut. Dette akkompagneres av et teknisk kompetent lydbilde, der eksplosjoner, kjøretøy, fly og andre effekter låter bra. Det er ytterst sjelden at lydbildet blir ujevnt eller så kaotisk at det skaper problemer for deg som spiller, men tittelen tilbyr også et vell av innstillinger for lyd, grafikk, ytelse og brukergrensesnitt for å gjøre opplevelsen mer personlig, og du kan til og med tilpasse hvilke taster på tastaturet som gjør hva, om nødvendig.

Noen ting er markert på kartet for å gjøre det enklere for deg å vite hvor du skal gå.

Et tidlig oppdrag i kampanjen lar deg eskortere allierte pansrede kjøretøy langs en motorvei.

Broken Arrow er et kompetent strategispill med en relativt lang kampanje, og det har en robust flerspillermodus med et variert sett av nivåer. Min kritikk er hovedsakelig basert på det faktum at enspillermodusen helt mangler muligheten til å lagre, juksende datamotstandere og til tider elendig stemmeskuespill. Løsningen på problemene med datamotstanden er å gi oss flere valgmuligheter i hvordan den fungerer og hvor vanskelig den skal være, men det gjenstår å se om dette blir tilfellet, og om et lagringssystem blir implementert. Ellers er det et teknisk bredt, visuelt imponerende spill med god lyd og en kompleks spillstruktur. Det byr på et akseptabelt antall slagmarker og drøyt tre hundre detaljerte troppetyper, enten du spiller som Russland eller USA, og det er mye å vinne på begge sider. Selv om dette foregår i nær fremtid, er droner fraværende, og sjøbaserte styrker mangler også, noe som betyr at fokuset helt og holdent ligger på konvensjonelle land- og luftstyrker. Hvis du likte Warno, European Escalation eller Regiments, er dette verdt å lese.

Det er ikke noe problem å bytte ut våpensystemene på mange av kjøretøyene hvis du ikke er fornøyd med grunnutvalget.

Antall alternativer i menyene er definitivt akseptabelt. Du kan tilpasse et bredt spekter av innstillinger etter behov.