Boy Kills World

I et slags dystopisk, asiatisk fremtidsdiktatur er det tilsynelatende en ekstravagant amerikansk overklassefamilie som styrer med jernhånd. Det er et slags videospill-lignende, Far Cry-aktig totalitært samfunn som tegnes opp i introen, der en iskald hersker i form av Famke Janssen (Hilda Van Der Koy) velger ut "offerlam" som drepes hyppig for å holde sivilbefolkningen i sjakk, og det er her vi som publikum først kommer inn i historien.

Famke spiller en iskald regent som mer enn gjerne dreper uskyldige for å holde sivilbefolkningen i sjakk.

Bill Skarsgård (It) spiller Boy, en ung døvstum gutt hvis lillesøster og mor blir skutt av Van Der Koy-familien, mens han klarer å flykte, flytter og gjemmer seg i en grop i 10 år før han reiser seg fra asken som en føniks og går etter morens morder. I mellomtiden finner en narkoman bohem ute i jungelen tid til å trene Boy i en montasje som føles som en blanding mellom Jean-Claude Van Damme-klassikeren Kickboxer og de mest forrykte delene av Jason Statham-filmen Crank.

Bill Skarsgård har ikke forsømt verken gymtreningen eller kostholdet, men det er ikke nok.

Boy Kills World er, som tittelen antyder, en svært enkel hevnhistorie der blod, juling og skudd utgjør 90 % av kroppen. Skarsgård har, i likhet med sin storebror, neppe ligget på latsiden de siste årene, i stedet har han trent hardt og knapt spist et eneste karbohydrat, noe som nå har gitt ham en actionstjernekropp uten sidestykke, og dette er noe han mer enn gjerne viser frem i scene etter scene etter scene etter scene. I veien for hevnen står Van Der Koy-familiens håndlangere, som er klare til å dø som fluer mens en stoisk uttrykksløs Skarsgård hamrer dem i hodet med sine uknuselige never.

Siden Boy ikke kan snakke, er det hans indre stemme som forteller oss om tankene hans og hva som skjer i filmen (fordi eksposisjon er tungt snarere enn noe man skal passe seg for, i disse dager), og den stemmen er utført av ingen ringere enn H. Jon Benjamin fra Bob's Burgers, som får Boy til å høres ut som Bob, i Bob's Burgers. Hele tiden. Jon Benjamin varierer aldri tonefallet og høres derfor akkurat ut som Bob, noe som gjør Boy Kills World til en ekstremt merkelig film i tonemessig forstand, om ikke estetikken og det veldig dumme plottet allerede hadde hjulpet meg med den observasjonen.

Det er noen morsomme slåsskamper i denne filmen, så absolutt. Skarsgård gjør 90% av jobben, og han er både ekstremt godt trent og veldig god på alle de ulike angrepene og kombinasjonene som filmens koreografer har satt sammen. Resten er imidlertid søppel. Det blir for mye og føles generelt meningsløst i lange strekk, skurkene er altfor dumme og filmen er altfor lang og monoton til at man ikke kjeder seg i søvn. Til slutt hadde det vært bedre om Boy hadde blitt i gropen og bare spist en av Bobs burgere.