Blade

Når Activision setter seg ned for å lage spill basert på film, TV-serier eller tegneserier, så ender det ofte med ganske utmerkede spill. Blade, som er basert på filmen med samme navn, er derimot et unntak og på kjæpet ett meget stort unntak. Forsæket på å gjenskape den mærke, dystre stemningen fra filmen og dennes kombinasjon av græss, splatt og action, er munnet ut i en slunken cocktail.

He makes the weaponsà
Spillet er basert på filmens univers med Blade, den iskalde vampyrjegeren og omvandrende enmannshæren, som spillets hovedperson. Vi opplever også Whistler, som er Blades makker og mannen bak Blades mange våpen. Han fungerer i spillet som stemmen i æret, som hele tiden gir Blade gode råd om hva han skal gjære. Blade er bygget opp som et tradisjonellt action spill sett i 3.persons perspektiv i stil med Syphon Filter og Fighting Force.
Spillet spilles også litt på samme måte som nevnte spill, hvor Blade læper rundt i lagerlokaler, på havna, i bakgårder og andre snuskede steder, mens han klæyver, skyter, sprenger og banker læs på motstanderne. I dette galleriet finner vi vampyrer og deres zombie- og vampyr-disipler, som er vanlige mennesker som har sverget troskap til vampyrene.

Hit me one more time!
Med seg har Blade et rimelig spekket arsenal, som blant annet består av pistol, maskingevær, strålegevær og så selvfælgelig Blades yndlingsvåpen, et meget skarpslipt samuraisverd. Videre kan vår armerte helt banke brystkassen rundt på ryggraden til sine motstandere med velplaserte spark og knyttneveslag.
En morsom detalje er, at de forskjellige våpnene bare kan brukes mot spesielle fiender. Pistolen er eksempelvis ganske utmerket mot mennesker av kjætt og blod, mens sverdet egner seg best til å klæyve vampyrer på kryss og tvers.

Det er en veldig morsom idÚ, men gameplayet levner ikke mye plass til denne våpen-sjongleringen. Fjendene angriper ofte i flokk og Blade kan bare bære et våpen av gangen. Dette er et problem, hvis Blade eksempelvis blir angrepet av vampyrer og disipler, for går han etter disiplene med maskingeværet, så angriper vampyrene, og langer han motsatt ut efter vampyrene med sværdet, så åpner disiplene ild.

àI use `em
Det er ikke lett å se det, hvis man ikke vet det, men Blade kjærer på den grafikmotoren, der også trakk PlayStation-utgaven av Quake 2. Rent teknisk er det ikke noe i veien med dette, men på det visuelle planet er det bedre og flottere. Utviklerne har desperat forsækt å gjenskape den dystre stemningen fra filmen, ved å overklistre omgivelsene med mærke og kjedelige textures, men effekten uteblir, bare. Så går det litt bedre med figurdesignet, som treffer stilen en smule bedre. Den Blade man ser i spillet ligner faktisk på Wesley Snipes og fienderne har også meget varierende i utseende og figur.

Filmens suksess blev særlig sikret på grunn av musikken. Hvem kan glemme techno-nummeret Confusion fra New Order? Derfor er det heller ikke rart, at lydsiden i spillet domineres av harde men rimelig vanlige techno-rytmer, som - med et par enkelte unntagelser - blir veldig kjedelig å hære på i lengden.
Det er allikevel ikke grafikken eller musikken, som er spillets stærste svakhet. Blade har nemlig gått i den fellen, som har hindret mange 3.persons actionspill fra å være virkelig gode: styringen. Den er alt for upresis og tung, og det koster selvfælgelig dyrt, når man blir angrepet. Selv noe så banalt som å gå ned en trapp er et problem.

Vil heller ha en klone
Blade kunne ha været et meget bra spill, men det utnytter slett ikke det potensialet, som ligger i figuren og universet. Spillet ser gjerne seg selv som et action/horror spill, men det er lagt alt for mye vekt på action og det blir fort kjedelig. Jeg hadde heller sett, at Blade hadde blitt en Resident Evil-klon sett i 3.persons perspektiv i stedet for. Da ville det ha blitt noe morsomere.