Beyond Good and Evil
Ubi Soft er en av få europeiske utviklere som har betydd mye for bransjen de siste årene. Vegar sjekker ut deres nye action-eventyr.
Ubi Soft er en av få europeiske utviklere som har betydd mye for bransjen de siste årene. Ikke minst er det flommen av suksessrike titler fra produsenten og utvikleren Ubi Soft som har satt standarden i fler enn en genre de siste årene. Spill som Splinter Cell, Rayman, og Raven Shield serien må nevnes hvis vi skal snakke milepæler innenfor interaktiv underholdning. I tillegg har selskapet både XIII og Prince of Persia på lur, som begge er titler spillverden forventer mye av. Men, før vi kaster blikket mot utgivelser som ennå mangler de siste finjusteringene, så er Ubi Soft aktuelle med Beyond Good & Evil.
Av utviklerens mange titler er Rayman spesielt interessant i denne forbindelsen. Ikke så mye på grunn av selve serien, men på grunn av mannen som trakk i trådene under utviklingen av spillene, Michel Ancel. Denne mannen har også hatt5 kontrollen over utviklingen av BG&E. I flere intervjuer har Hr. Ancel proklamert at spillet ville være et sammensurium av en rekke stilarter, pluss at det hele tiden vil være en rød tråd som binder sammen gameplay og historie.
Etter fire år med utvikling, kan GameReactor kan konstatere at mannen hadde rett. Hårreisende kamper, plattform-hopping, speedbåt racing, stealth, et veld av oppfinnsomme gåter og en meget fengende historie, røres sammen til en blanding som faktisk virker både sammenhengende og velgjort på både gameplay og plot-siden.
Ancel har skapt et alternativt univers, som befolkes av personifiserte griser, lam, gjeter og næsehorn, og det virker umiddelbart som en meget barnevennlig cocktail. Men den alvorlige historien om en systematisk undertrykkelse av en uvitende befolkning, vitner om at noe dypere lurer under overflaten.
Verdenen er vidåpen og man kan delta i hover-race, spille lufthockey på en bar eller fotografere fossiler av en dinosaurus i en grotte, utenfor selve handlingen. Ubi Soft har hentet inspirasjon fra bl.a. Venesia, Paris og New York, og det har resultert i et stort og sprudlende univers, som oser av liv og folk med daglige gjøremål. Blandingen av typiske tegnefilmskarakterer, fantasy og steder inspirert av virkelighetens verden, er blandet sammen til en meget gjennomført opplevelse.
Jade er spillets heltinne og er av den noble rasen, Homo Sapiens. Hun bor i en verden som holdes i et jerngrep av krig, frykt og løgner. I starten rekrutteres hun til en motstandsbevegelse, som med en vag hentydning til Neo og den røde pillen, vender opp ned på hennes oppfattelse av virkeligheten. Siden hun er en dreven fotograf, blir Jade sendt ut på oppdrag som motsatndsbevegelsens egen journalist og spion, så sannheten kan bli kringkastet ut til befolkningen. Jade's onkel, grise-mennesket Pey' J, er også en del av bevegelsen og følger Jade i tykt og tynt. Ubi Soft har laget gåter, hvor gameren må få de to karakterene til å samarbeide. Ideen minner mye om Jen og Scree's samarbeid i Primal. Også den måten kampene er lagt opp på, har de to spillene i høy grad til felles. Kampsystemet inneholder simple én-tasts-comboer og er ikke spillets sterkeste side, men boss-kampene er et helt annet og mer positivt kapittel.
Det å ta bilder er spillets fundament. Du tjener penger på å fotografere verdenens mange dyrearter, og får Jade tatt bilder av elementære hendelser, kart og andre ting , e-mailes de omgående til motsandsbevegelsens hovedkvarter. Jade sendes stadig vekk ut på farlige oppdrag og stealth er også en sentral del av gameplayet. Denne delen av spillet virker dog en god del forenklet og mangler samme intensitet som vi finner i spill som Metal Gear Solid og Splinter Cell, men for all del, det funker som det skal selv om det er litt lett.
At spillet avvikles med to store svarte kanter på skjermen, som presser bildet sammen til noe som ligner letterbox-format eller 16:9, er et skuffende innslag i en grafisk overflate, der ellers ikke mangler noe. Selv om karakterenes detaljegrad overskygger baggrundenes, og framteraten mister pusten av og til, har Ubi Soft utviklet en kjempestor og komplett verden, som kan minne om GTA eller Jak II.
Leter man etter et spennende historiedrevet spill med et fargerikt og gjennomført gameplay, så er BG&E et godt kjøp. Det lånes fra mange andre titler på markedet, men det er veldig bra gjennomført og bindes flott sammen med Ubi Softs egne idéer. Spillets historie og gameplay jobber på en måte sammen, noe som ga meg følelsen av å være en viktig brikke i et stort puslespill. Sannheten finnes der ute og hvem vet, kanskje du vil føle deg som BG&E’s Neo.
Gamereactor Norge