Batman: Arkham VR

Playstation VR og VR generelt er noe veldig nytt, men mange utviklere har likevel kastet seriene sine ut i det ukjente allerede. Vi kan eksempelvis nevne {Rise of the Tomb Raider} og {Project CARS}, og i tillegg har vi den elskede Batman: Arkham-serien. VR-spillet ble annonsert under E3, og siden har det vært en av utgivelsene vi har sett mest frem til på den virtuelle virkelighetsfronten. Her skulle man for alvor få lov til å "være" Batman og komme dypere innunder kappen hans enn noen gang før. Vi lot ikke spillet bli liggende lenge når fullversjonen ankom, det kan du skrive opp.

Batman Arkham VR handler ikke nødvendigvis om å bekjempe kriminalitet. Rocksteady har alltid vært klare på at Batman gjør mer enn å slåss, og at hovedvekten ikke nødvendigvis må ligge på å gi skurker juling hele tiden. Derfor gir det mening at man denne gangen først og fremst inntar rollen som "verdens beste detektiv", og dette merker man tidlig. Helt fra starten av blir man tross alt bedt om å analysere åsteder, samle informasjon og finne smarte løsninger på problemer.

De som håpet på et Arkham-spill av typen vi kjenner fra tidligere, bare denne gangen til VR, blir dermed skuffet. Samtidig kan jeg fortelle at Rocksteady har flyttet fokuset på en god måte. Det er klart helt fra begynnelsen av at den gode følelsen av å banke banditter er blitt erstattet med en tilsvarende tilfredsstillende godfølelse av å oppklare forbrytelser. Det er en annen type følelse, men det er fortsatt god. Dessuten gir det mening. Teamet har allerede mestret Batman som slåsskjempe, så derfor gikk de videre til noe annet.

Gameplayet inneholder for det meste scener der man beveger seg mellom forskjellige, statiske posisjoner i miljøene. La oss bruke Wayne Manor som eksempel. Der kan du forflytte deg mellom pianoet, modellen av byen og globusen, for å utforske hvert område. På den måten minimeres kjøresyken, og i stedet kan du utforske mindre seksjoner i ro og mak. Selvsagt har hver seksjon utsikt i 360 grader, siden det tross alt er snakk om et VR-spill her, og dermed kan du virkelig granske hvert område.

Ellers er det altså detektivarbeid og problemløsning det går i. Her kan du naturligvis bruke de snedige verktøyene Batman har til rådighet, som den kriminaltekniske sensoren, "grapple"-pistolen og batarangene. Med disse og andre hjelpemidler til disposisjon kan du samhandle med omgivelsene og på denne måten har Rocksteady formet et VR-spill som er tilfredsstillende å faktisk spille og ikke noe du først og fremst opplever nokså passivt. Mekanikkene føles gjennomtenkte og det er artig å ta i bruk Batmans leketøy på en mer intim måte.

Det er også gøy å virkelig "være" selveste Batman, og takket være omtanken Rocksteady har lagt ned i omgivelsene er man også Batman der han hører hjemme. Du befinner deg i Gotham, det er ikke til å ta feil av, og fansen vil garantert sette pris på alle de ikoniske stedene man får besøke. Detaljene er fremragende, og alt ser fantastisk ut selv når du kommer tett innpå. Greit nok, kommer du veldig nærme blir ting litt utydelige, eksempelvis tekst, men dette har ingen større betydning for opplevelsen generelt sett. Det er ganske enkelt umulig å ikke leve seg inn i settingen.

<newpage>

På motsatt side er faktisk historien noe forvirrende her. Den starter bra som et mordmysterium, og utvikler seg med fint tempo til å begynne med. Mot slutten derimot, og særlig i de siste aktene og i avslutningen, ble det vanskelig å følge plottet. Faktisk ble vi både overrasket og forvirret da rulleteksten kom. Vi skal selvsagt ikke spolere handlingen her, men det må sies at vi ikke trodde vi var ferdige ennå da spillet gikk i svart.

Etter at man har spilt gjennom én gang låses for øvrig 30 Riddler-utfordringer opp, slik at man får et ekstra insentiv til å spille på nytt. De har varierende vanskelighetsgrad, og skal du løse dem alle må du regne med å bruke mer tid enn de to og en halv timene {Batman: Arkham VR} normalt tar deg. Noen av gåtene er faktisk svært krevende, og dette gjelder særlig de som inneholder obskure gåter. Når man endelig lykkes får man imidlertid belønning i form av nye kjøretøyer, figurmodeller og så videre, ved siden av vissheten om at du lurte den grønnkledde rivalen din.

På den tekniske siden har {Batman: Arkham VR} kun noe få, mindre problemer. Noen ganger klarer ikke Move-kontrollerne å tolke hva du ønsker å gjøre, men stort sett fungerer alt knirkefritt. Disse problemene har dessuten mer med maskinvaren å gjøre enn spillet. Én ting som derimot er litt merkelig fra spillets side, er at hendene dine ikke er festet til kroppen. Det er mulig det skyldes problemer med klippingen, men det er ikke desto mindre en distraherende faktor som kan ta deg ut av opplevelsen til tider. Som VR-spill fungerer dette imidlertid bra, ettersom sporingen av bevegelsene dine er god samtidig som dybdeopplevelsen føles naturlig. Vi ble aldri kvalme når vi spilte {Batman: Arkham VR}.

Vi har tidligere nevnt Playstation Move-kontrollerne, men det er også mulig å bruke en vanlig håndkontroller. Velger du dette blir imidlertid opplevelsen begrenset ganske mye. Med en Dual Shock 4-kontroller kan du kun styre én av hendene om gangen, og du er nødt til å se i retningen du ønsker å sikte. Dette skiller seg markant vekk fra den andre løsningen, der man står fritt til å sikte i én retning og se i en annen. Faktisk er forskjellen så stor at spilling med en vanlig håndkontroller blir tregt og frustrerende, så anbefalingen er helt klart å gå for PS Move-løsningen. I et spill som dette er det langt mer tilfredsstillende å ha "ekte" hender.

Spiller du på denne måten er det mye å være begeistret for med {Batman: Arkham VR}. Dette er spillet som virkelig får deg til å føle deg som nattens ridder. Man møter også mange ikoniske fiender underveis, og i grunnen det det først og fremst den rotete historien og kort lengde som trekker ned helhetsinntrykket. Ellers er dette et riktig så godt spill, og et av de mest belønnende du kan kjøpe til Playstation VR så langt. Det holder på interessen den tiden det varer, og prisen er satt til fornuftige 169 kroner.