Banished

Visste du at bybyggingssimulatoren {Banished} er laget av én eneste designer? All kodingen, utformingen av alle modellene og tegningen av samtlige av teksturene - alt kan spores tilbake til én manns arbeid! Når du har fordøyd dette enormt imponerende faktum vil jeg imidlertid be deg om å sette det til side. La oss være så nøkterne at vi betrakter {Banished} slik vi ville vurdert et hvilket som helst annet spill i samme prisklasse.

{Banished} er i all hovedsak et spill av samme type som {SimCity}. Du har i oppdrag å bygge en by og må ta hensyn til innbyggernes ønsker og behov. Men der du i {SimCity} gjerne tar store hensyn til byens utseende og strever mot å bygge drømmebyen, er situasjonen i {Banished} noe mer kritisk. Her stiller du ikke til kamp om å være verdens beste borgermester, og skal ikke, i hvert fall ikke i første omgang, bygge en slående storbymetropol. Du skal som spillets tittel antyder bygge et samfunn for mennesker som er blitt forvist til å leve i eksil, og skal du overleve den kommende vinteren må du prioritere det som er ytterst nødvendig.

Winter is coming - Har du husket å sanke mat og ved? Avlinger dør i vinterkulda...

Du må skaffe mat, sy klær, sanke urter, utvinne byggemateriale, beskytte mot naturkatastrofer, regulere befolkningsvekst, utdanne de unge, sysselsette de voksne, lege de syke og begrave de døde - (trekk pusten) - for å nevne noen av oppgavene du må påta deg ganske umiddelbart. Utfordringen ligger i å balansere alle gjøremålene du får slengt i fanget og å sørge for at befolkningen i byen din er lykkelig og av god helse.

Brorparten av de ulike rollene du har som de utkastedes leder kan deles inn i to hovedområder: Å velge hvilke bygninger du vil bygge og å bestemme hva innbyggerne skal jobbe med. Disse valgene gjør du fra en lett begripelig meny som lar deg plassere bygninger og veisystemer der du vil ha dem, og som gir deg oversikt over hvor mange som jobber på de ulike fasilitetene byen din tilbyr. Det finnes dessuten mange hensyn man kan ta hvis man ønsker å lage en by som fungerer optimalt. Blant annet finnes det en oversikt over hvor lang avstand innbyggerne har mellom jobb og bosted.

Pen grafikk - {Banished} er ingen teknisk demonstrasjon, men ser slettes ikke verst ut.

Det blir ikke helt feil å kalle {Banished} strategispillenes svar på tallerkenspinning. Det kan være utrolig givende når alt går som planlagt og innbyggerne i byen din er friske, mette og fornøyde, men når én tallerken først ramler i bakken kan det gå skrekkelig galt. Kanskje bygger man noen hus for mye og får et «baby boom» som følge av at nyforelskede par flytter sammen og får fred fra foreldrene. Da får man plutselig mange innbyggere som ikke er i arbeid, og det kan bli vanskelig å tilfredsstille alle ønsker og krav. Til slutt klarer du kanskje ikke produsere nok fyringsved, og beboerne i byen din begynner å fryse ihjel. Som følge blir underskuddet på arbeidskraft enda større og du må jobbe hardt og ofre mye for å komme deg ut av krisen.

Du tenker kanskje at jeg synes denne balansegangen blir slitsom og at det fristet å skru ned vanskelighetsgraden, men der tar du feil. Det evinnelige maset om å holde alt på stell er langt på vei {Banished} sin største styrke, og den bitende vanskelighetsgraden engasjerte mer enn den støtet meg bort. Man får ikke mange hint, men blir i stedet invitert til å eksperimentere for å finne ut hvilke løsninger som funker best i hvert samfunn. Jeg var ikke mange timene inne i spillet før jeg hadde forkastet en haug med feilslåtte forsøk, eller før jeg begynte å gi mine nye byer navn som «Harlem» og «Brundtland» for å minne meg selv på hvor viktig det er med bærekraftig utvikling.

Det at man må finne ut mye selv er ikke utelukkende gøy. Det er for eksempel typisk for sjangeren at man ved et par anledninger irriterer seg over den kunstige intelligensen til innbyggerne. {Banished} er ikke noen versting, men heller ikke et unntak. "Hvorfor jakter du ikke - det er jo en hjort rett bak deg!" og "Hvorfor går du ikke til legen hvis du har influensa?" er et par av innvendingene jeg nytteløst har reist foran PC-skjermen. Allikevel oppdager man ofte at det til syvende og sist finnes en logisk forklaring på hvorfor menneskene i {Banished} oppfører seg som de gjør - forklaringer som ofte kunne ha vært gitt fra start.

Koselig musikk - Melodiene i {Banished} er beskjedne, tidvis melankolske og minner en smule om klassiske spill fra samme sjanger.

Det er først når man begynner å bli komfortabel med denne evige balansegangen at {Banished} taper seg. Mengden ulike bygg man kan velge mellom er ikke akkurat overveldende, og selv om den flotte naturen i {Banished} gjør det fullt mulig å lage en pen by, savner jeg å kunne sløse bort noen ressurser på estetikk. Noen monumenter hadde gjort seg, eller kanskje muligheten for å oppgradere flere av byggene - og ikke bare husene - {Banished} blir følgelig ikke like morsomt i lengden som et par av konkurrentene.

Det er dog ikke så lett å se bort fra at {Banished} er et spill laget av én mann, og jeg skal ikke utelukke at nettopp dette farget spillopplevelsen min en smule. Det forklarer dessuten {Banished} sine feilskjær. Selvfølgelig har ikke spillet flere bygninger - én person må jo lage alle sammen! Når det er sagt så synes jeg ikke det unnskylder {Banished} sine feil. Et produkt er det det er, selv om arbeidet bak er aldri så imponerende.

På tross av denne litt kjølige tilnærmingen vil jeg si at {Banished} består testen i beste velgående. Det er velbalansert, givende og avhengighetsskapende så lenge det varer. Dessuten bærer det på en rimelig prislapp. Det er kanskje ikke verdens største spill, men kjernemekanismene fungerer så godt at man kan forvente timer med omfattende byplanlegging allikevel. Jeg er sulten på mer, men det er da ikke alltid et dårlig tegn?