Bad Thoughts

Jeg er en stor fan av Tom Segura, komikeren som på mange måter først ble kjent hjemme hos sin venn og podkastmonolitt Joe Rogan, som har gått fra sukess til suksess de siste årene. Jeg elsker podkasten hans med Bert Kreischer, ikke minst episoden der han innser at bestevennen hans er på kjøtteterdiett, og jeg er også en stor fan av standupkomikeren hans. Netflix-spesialen Ball Hog er hysterisk morsom, og jeg liker nesten alltid Seguras måte å gjøre narr av enkle hverdagshendelser på og se det morsomme i det hverdagslige. Han har lenge vært en litt mindre tørr og litt mer barnslig versjon av Jerry Seinfeld for meg.

Attentatmannen som ved et uhell dreper feil person og deretter skyter seg selv, kunne ha vært en morsom sketsj, men er ikke morsom i denne utførelsen, i det hele tatt. Mye fordi Segura ikke er god.

Derfor har jeg gledet meg til Netflix-serien Bad Thoughts, skrevet og regissert av Segura, basert på noe av hans stand-up, som handler om alle de gangene han blir rammet av mørke, morderiske tanker som følge av de mest irriterende situasjoner i hverdagen. Det kan for eksempel handle om den pretensiøse baristaen som blander morgenkaffen din feil og svarer med et frekt skuldertrekk når vi ber dem om å rette opp bestillingen vår.

Segura drømmer seg bort for å jobbe som profesjonell drapsmann, som ved et uhell skyter feil person og havner i en mildt sagt kinkig situasjon, i noe som på papiret sikkert så kjempemorsomt ut. Det grunnleggende problemet her er imidlertid (dessverre) at Segura som komisk skuespiller er mye, mye dårligere enn han er som seg selv, i rollen som stand-up-komiker. Betydelig dårligere. Han er faktisk ikke morsom i det hele tatt. Det finnes ikke en replikk, en grimase, en replikk, en replikk, et kroppsspråk eller en gestikulering som fremkaller latter her, og siden regien også er 100 % Segura-fokusert, får heller ikke medskuespillerne hans lov til å ta særlig mye plass. Dermed blir det aldri morsomt.

Serverteknikeren som blir bedt om å fikse mailserveren under et ledermøte, men som i stedet blir innrammet i en VR-verden, foran alle, kunne ha vært morsom, men blir heller bare pubertalt og subtilt.

Humoren er også uforskammet ungdommelig, noe som kan være morsomt, men ikke hvis alt handler om akkurat det samme. Seguras manus her handler 99,99 prosent om sæd, homoseksuelle forhold og bæsj - og etter et titalls sketsjer med den samme dumme og klønete avslutningen som mangler finesse, er det lett å havne i et slags halvkjedelig stadium der resten av sesongen bare flyter av gårde, som TV-versjonen av en vanlig radioprat. Jeg vil imidlertid si at sketsjen om den vakre franske kvinnen og heksetvillingene hennes er morsom og det eneste ved Bad Thoughts som jeg satte pris på. Ellers er dette gjennomgående dårlig.