AO Tennis 2

I disse dager er Australian Open i tennis i full gang «down under», og i den anledning kom også BigBen og BigAnt Studios med en ny utgave av Australian Open Tennis. Denne gangen har det fått det passende navnet AO Tennis 2. Dessverre, sett med norske øyne, ble det tidlig exit for vårt store håp Casper Ruud allerede i første runde av årets turnering. I AO Tennis 2 kan jeg derimot gi han en ny sjanse på hardcourten på andre siden av kloden.

Nå er ikke Ruud med i spillet originalt, men ved bruk av det flotte delingssystemet som er videreført fra 2018-utgaven av spillet kan jeg enkelt laste ned en brukeropprettet utgave av han, og starte min ferd mot å bli nummer 1 i verden. Her kan jeg også laste ned stadioner, lokasjoner, logoer og flere spillere som andre har brukt gode timer på å lage. Her finnes både oppdiktede og realistiske versjoner. Databasen fra det første spillet er også overført til denne utgaven slik at det allerede er over 20.000 spillere og hundrevis av baner tilgjengelig fra start.

Dessverre er dette en kjenningsmelodi gjennom hele spillet. Det meste er hentet fra forgjengeren, og å kalle dette et helt nytt spill blir en overdrivelse. Min kjære kollega Eirik har lenge gitt meg tyn for å like sportsspill ettersom de ofte kommer med nye versjoner hvert år som like gjerne kunne vært oppdateringer til den forrige utgaven. Sjeldent har han hatt så rett som han har i dette tilfellet.

Grafikk, lyd og presentasjon er nøyaktig lik det jeg så i forrige utgave, men før jeg halshugger utvikleren for akkurat det må jeg også få si at det er greit å ikke endre på noe som fungerer. Selve spillmekanismen fungerer flott, og er fortsatt den beste tennissimulatoren som finnes på markedet i dag. Det er fortsatt en og annen bug som gjør at spilleren ikke slår ballen selv om jeg er i riktig posisjon, men det virker å skje litt sjeldnere i denne utgaven enn i forrige. Det er dog akkurat like irriterende hver gang det skjer.

På to områder har AO Tennis 2 fornyet og forbedret seg, og det er menysystemet og karrieremodusen. Menyene har fått en mer moderne utforming i motsetning til de gammeldagse tekstmenyene fra forgjengeren, og karrieremodusen har fått en fortellende historie jeg kan jobbe meg gjennom. Litt som The Journey som vi kjenner fra FIFA-serien, men ikke like detaljert. Jeg deltar på pressekonferanser etter kamper, og svarene jeg gir her reflekterer hvordan type menneske jeg er utenfor tennisbanen. På banen kan jeg også velge om jeg vil være illsint som John McEnroe eller rolig som skjæra på tunet. Det er også verdt å merke seg at denne modusen kun aktiveres ved opprettelse av ny spiller, og ikke dersom jeg ønsker å fortsette en karriere til en av proffene.

Kort oppsummert er AO Tennis 2 er den beste tennissimulatoren på markedet akkurat nå selv om det ikke er stort som er forandret på de to årene siden forgjengeren. Nå har den i bunn og grunn kun Tennis World Tour å konkurrere med, men den slår i det minste disse langt ned i støvlene. Har du allerede AO International Tennis ville jeg ikke kjøpt AO Tennis 2 til fullpris. Så bra er nemlig ikke den nye karrieremodusen, men det kan være verdt det om spillet kommer på tilbud.