Anger Foot
Free Lives gir oss er et kaotisk og absurd action-FPS som alltid er underholdende.
Et lynraskt action-FPS som handler om å sparke og skyte ned horder av fiender med vold? Say no more, sign me up! Det var omtrent det første inntrykket jeg fikk da jeg hørte og så Free Lives' Anger Foot for første gang for noen år siden. Spillet er utrolig enkelt, men treffer likevel alle de punktene som gjør Hotline Miami til et slikt under. Målet er å slippe seg inn i små og fartsfylte nivåer som hovedpersonen Anger Foot, for å sparke, sprenge og skyte diverse fiender som står mellom deg og målet ditt, på en rå og skrudd John Wick-aktig måte. Det er vilt og kaotisk og et perfekt eksempel på hvordan enkle mekanikker kan løftes opp og brukes til å skape en spennende helhet.
Spillet er ganske nøyaktig slik jeg nettopp beskrev det. Tenk Ghostrunner på syre. Du slippes inn i et nivå (ett av over 60) som er rundt to minutter langt, og målet er å sprenge deg gjennom forskjellige rom, beseire fiender og unngå farer, samtidig som du bare tar minimalt med skade. Du er selve definisjonen på en glasskanon, og hvis du tar for mye skade på en gang, dør du og må starte nivået på nytt. Det kan virke enkelt nok i teorien, men i praksis er Anger Foot et spill som handler om reaksjoner, flyt og fart, ettersom fiendene vil være på vakt og avfyre presise skudd mot deg uten å nøle, noe som betyr at hvis du ikke er på hugget, i form eller klar, kommer du til å ende opp med flere dødsfall enn du kan forestille deg. Noen ganger kan dette designet gi deg hodepine og frustrasjon, men for det meste trives det. For å ta det tilbake til John Wick-sammenligningen, tenk deg at John ikke hadde en skuddsikker drakt som beskyttet ham mot mindre skytevåpen. Det er Anger Foot. Du må være raskere og mer dødelig enn hordene av fiender som står i veien for deg, ellers vil du mislykkes.
Dette er et hardcore-spill på mange måter, men Free Lives er ikke ute etter å ødelegge dagen din med overveldende utfordringer og vanskelighetsgrad. Anger Foot selv er i praksis en gud blant mennesker. De lokale forbryterfamiliene, som møter Anger Foots vrede etter å ha stjålet hans dyrebare joggesko-samling, forstår at han er en skapning av rent raseri og vold, en som kan drepe med et enkelt spark og som uten problemer kan plukke opp et av mange forskjellige skytevåpen og våpen og ta dem i bruk uten å nøle. Det er her flyten kommer inn i ligningen igjen, for selv om du kan takle hvert nivå kun ved hjelp av nærkampsangrep, kan du også snappe opp en 9 mm-pistol og ta ned fem fiender, kaste pistolen for å lamme en fiende, ta en pumpehagle og bruke den til å sprenge en eksploderende tønne, før du bytter den ut med en armbrøst for å spidde en ny samling fiender. Spillerens handlefrihet i Anger Foot er strålende. Dette er et spill der du kan gripe oppgaven an helt som du vil, selv om Free Lives byr på noen utfordringer underveis.


Hvis du bare vil sprenge deg gjennom historien, vil Anger Foot legge over 60 nivåer i veien for deg, fordelt på fire hovedsteder, og det tar rundt fire timer å erobre. For de som vil fullføre spillet (og masochistene) finnes det ytterligere to utfordringer i hvert nivå, som begge kombineres med fullføringen av nivået for å få en av tre tilgjengelige stjerner som kan låses opp for hvert nivå. Disse utfordringene er vanligvis helt brutale og vil presse deg til det ytterste. Noen ganger inkluderer dette å klare et nivå på en tid som virker latterlig, å fullføre et nivå uten å drepe en fiende, å klare nivået mens du har på deg en spesifikk opplåsbar joggesko (disse får du ved å skaffe deg nok stjerner og legger til en liten ekstra fordel/mekanikk som Anger Foot kan bruke, for eksempel glideangrep eller et nytt liv), å drepe et visst antall fiender med hodeskudd, og så videre. Poenget er at disse utfordringene endrer gameplayet fra enkel overlevelse til absurde utfordringer som sannsynligvis vil være uoppnåelige for mange. Men hvis du er klar for oppgaven, har du likevel muligheten til å krysse dem av.
Det er ikke bare gameplayet - som uansett hvordan du ser ut for å nyte det, forblir spennende - som utmerker seg i Anger Foot, det er også den audiovisuelle presentasjonen. Spillet har en veldig enkel HUD som aldri overvelder spilleren, og det er ærlig talt lett å glemme at den eksisterer, noe som gjør underverker for innlevelsen. Kunstretningen er levende og fargerik, om enn veldig rå og så vridd at du noen ganger må ta et dobbelttak. Lydsporet passer perfekt til spillet, med en dundrende bass som får blodet til å pumpe. Hele konseptet til Anger Foot føles utrolig organisert og stramt, og det er et godt eksempel på hvordan enkle mekanikker kan skinne når de er svært raffinerte.
Det eneste området i spillet som aldri helt trakk meg inn, var bossmøtene. På slutten av hvert av de fire hovedområdene møter du en bosskamp mot regionens forbryterboss. Disse kampene går som regel over flere faser, men de er aldri veldig utfordrende eller komplekse, og bortsett fra at de er litt annerledes enn det vanlige spillet, føles de faktisk mindre stressende og mer overkommelige. I stedet for å tjene som en måte å bøye talentene dine på en avgjørende måte hver time eller så, føles disse som gimmicker bare for å legge til litt fortellende glede, noe som er et merkelig design siden fortellingen om Anger Foot er, etter design, papirtynn i de beste tider. Free Lives har laget et latterlig spill her, de vet det, vi vet det, og det er ikke noe å slå rundt busken eller forsøke å spille blyg. Dette er et bisarrt spill om en gal person som dreper hundrevis av kriminelle som bor i en fiktiv metropol kalt Shit City alt fordi de stjal skoene hans. Hvis du forventer en dyp og forbløffende fortelling, har du kommet til feil spill.


Det er delvis denne selvbevisstheten som gjør Anger Foot til en slik fryd å spille. Det absurde får det til å skille seg ut og skinne, selv om det ikke er alt som utmerker seg her. Det blir ikke for mye av det gode, det tilfører stadig nye utfordringer og variasjon i form av nye fiendetyper, flere våpen og nye biomer, matcher det med en førsteklasses presentasjon og en tett og feilfri spillopplevelse, og har likevel nok tilstedeværelse til å tilby tøffe og virkelig krevende tilleggsaktiviteter for dem som vil presse seg selv til det ytterste. Hvis du er ute etter en energisk, høylytt og voldelig actionopplevelse i sommer, er Anger Foot det spillet du bør velge.
Gamereactor Norge