Aliens vs. Predator: Extinction

Det er en grunn til at det skjelden legges ressurser i å utvikle sanntids-strategi spill til konsollene. Hovedproblemet er naturlig nok at det er uhyre vanskelig å komme opp med et velfungerende kontrollsystem for joypaddene. Electronic Arts og Fox har alliert seg med utvikleren Zono Inc. i forsøket på lage nettopp et RTS til konsollene. Zono Inc. har blant annet stått for det glimrende RTS’et Metal Fatigue. AvP Extinction består av tre sideløpende kampanjer og vi trekkes inn i en hektisk opplevelse, hvor størrelsen på skytevåpenet er den avgjørende faktor.

Planeten LV-742 er utgangspunktet i et møte mellom de trofe-jaktende Predatorene, sultne Aliens og imperialistiske mennesker. Planeten rommer verdifulle mineraler, hvilket har lokket til seg menneskene. Forskere og soldater slår seg sammen i profittrus. Planeten er samtidig rede for en gruppe Aliens, som selvfølgelig ønsker lunsjen velkommen, i et brøl av syreblod og sylskarpe tenner. Predatorene har også meldt sin ankomst også sett det for godt å utnevne planeten til jaktmark. Kombinasjonen av disse tre artene inviterer til heftige og mer eller mindre frenetiske kamphandlinger.

Man får adgang til disse meget forskjellige rasene, delt opp i tre ganger syv oppdrag. Man står fritt til å velge hviken rase man ønsker å spille med fra starten av, men banene må åpnes på den vanlige lineære måten. Det er lagt forholdsvis stor vekt på å gjøre spillopplevelsene så forskjellige som mulig, hvilket både har sine fordeler og ulemper. Menneskene er et lett byttedyr for de andre, men ved hjelp av en kombinasjon av teknologi og antall, kan kampene fort snus til deres fordel. Aliens er oftest svake alene (ikke som i filmene m.a.o.), og du må derfor sørge for å bygge opp en stor og slagkraftig hær. Predatorerne er derimot få, men hver enkelt enhet har imponerende styrke, sterke våpen og tung teknologimessig kapasitet.

Utvikleren har faktisk kommet opp med en ganske fin styring til joypadden. Etter litt tilvenning vil man mestre å bevege seg rundt på kartet, samtidig med at man styrer tropper, og utløser spesielle evner. Problemet er at styringen er temmelig forskjellig rasene i mellom og man må derfor nesten lære seg den fra grunnen av når man bytter raser i spillet.

Velger man eksempelvis å styre Aliens, må man forsøke å bygge opp et rede hvor dronningen fungerer som avlssenter. Utover å være en meget potent kriger, er hun nemlig også den eneste som kan legge egg og dermed sørge for tilskudd av nye soldater. Menneskene baserer seg på å kunne tilkalle forsterkninger. Dette koster penger, som man kan få ved å reparere noen pumper man finner rundt på banene. Pengene kan brukes til å skaffe seg nye tropper, eller å oppgradere eksisterende enheter. Det viser seg fort, at det er ytterst viktig å få satt sammen en variert og slagkraftig styrke, bestående av bl.a. infanteri, flammekastere, smartguns, snipere og synthetics. Oppgradering av dine soldates våpen og rustninger er et must. Det er også essensielt å ha med en lege på laget, som man naturligvis må prøve å beskytte så godt som mulig.

Det er helt sikkert en rekke strategiske elementer å holde styr på og det er fint at det er temmelig stor forskjell på de forskjellige rasene. Dessverre virker det ikke helt gjennomført. Dette skyldes spesielt at de enkelte oppdragene er relativt like. Man utvikler raskt en strategi for den enkelte rasen, også holder man seg til den i de følgende syv episodene. I tillegg virker historien meget overfladisk og er utelukkende statisk presentert. Det gir et uhyre generisk preg og fjerner nesten fullstendig følelsen av å ta del i et episk univers. I tillegg er det store begrensninger hva angår antall enheter og antall grupper man kan operere med samtidig. Som regel flesker man bare frem med en salig blanding enheter i en eller to store tropper. Ganske så kjedelig i lengden.

I utgangspunktet er nok dette et av de beste "klassiske" RTS’ene jeg har spilt på Sony’s maskin, men det kommer aldri i nærheten av samme engasjerende nivå eller apell som RTS’er har på PC’en. I tillegg tar det kun 10-15 timer å runde spillet, uten muligheter for å spille multiplayer eller å lage sine egne baner. Levetiden er dermed temmelig begrenset og stemningen er aldri like nervepirrende som i AvP FPS spillene. Jeg tør slett ikke anbefale dette spillet sånn helt uten videre, men savner du sårt en RTS opplevelse på konsollen din er ikke dette det værste du kan velge.