Wizards & Warriors

Etter en hard tid på midten av 90ætallet, hvor rollespillene nesten så ut til å være dæde, har genren kommetet inn i det motsatte problemet. De er godt i gang med å seire seg selv i hjel. Spesiellt nå i år 2000 hvor vi har sett supertitler som Balduræs Gate II, Icewind Dale, Deus Ex og Diablo II, kan det være vanskelig for de mindre titlene å finne fotfeste.

Det er synd, for innimellom ligger det et mindre gullkorn og venter på å bli funnet, og nettopp Wizards & Warriors er et slikt guldkorn. Spillet er meget upolert og lever grafisk ikke helt opp til dagens standard, men spillet har et utrolig fengende gameplay.

Klassisk
Wizards & Warriors er et party basert rollespill, som best kan sammenlignes med de siste utspillene i Might & Magic serien og designeren D. W. Bradleyæs egne Wizardry V, VI og VII. Vi starter på byens kro, hvor vårt party skal samles. Man kan ha helt opp til 15 forskjellige figurer, men kun 6 i sitt party av gangen, men man kan alltid skifte ut hvis man ænsker en bestemt figur til en oppgave. Det betyr at spillet ikke er slutt fær alle 6 figurer i gruppen er dæde, og det er altså ingen hovedperson man skal passe ekstra godt på.

Wizards & Warriors byr på massevis av forskellige raser og utover de klassiske dvergene og alvene, er det også en rekke nye raser. De elefant lignende Oomphaz og den smidige katterasen Whiskahs (lol, Red.) er blant nyhetene. Dessværre ser elefantene så tåpelige ut, at jeg nektet å ha med så mye som Ún i mitt party. Til glede for de fleste, er det også tonnevis av forskjellige Skills å velge mellom, og figurene kan bli tatt opp i Guilds avhengig av deres profession og pengepung. Når man er tatt opp i et Guild, får man flere oppgaver, og læser man dem tilfredsstillende, kan figuren videreutvikles. En Warrior blir til Barbarian og en Rogue til Ninja eksempelvis.

Proffesjonell forfatter sækes
En sånn annonse skulle nok Hr. Bradley ha satt i den lokale avisen, for den historien han selv har funnet på til Wizards & Warriors er direkte pinlig. En ond gammel farao har kommet seg over en forbannelse, og sprer nå dæd og ædelæggelse i Gael Serran. Kun Mavin sverdet, forbannet av ondskap og velsignet av det guddommelige, kan stoppe ham. Din oppgave er selvfælgelig å finne dette legendariske sverdet og stoppe faraoen.

En sånn omgang uoppfinnsomt vås skal man lete lenge etter, og det står i skarp kontrast til de komplekse og spennende historiene vi finner i de konkurrerende spillene Balduræs Gate II og Deus Ex. At stemmene er ufrivillig morsomme, foruten å være villt overspilte, hjelper heller ikke mye, og så skal Bradley også være glad for at vi her på GameReactor har droppet `presentasjon` karakteren, for Wizards & Warriors har en intro så råtten, at den nesten blir "cult", men bare nesten.

Forvirret utvikling
Mange av de problemene spillet har er uten tvil oppstått under dets meget rotete tilblivelse. Opprinnelig skulle Virgin Interactive utgi det, men da de delvis trakk seg ut av software bransjen, endte det hos Westwood under navnet Sword & Sorcery. Det oppstod midlertidige konflikter mellom Westwood og Bradley, så han gikk, og tok med seg spillet. Bradley grunnla så Heuristic Park og fikk en ny utgiver i Activision. Så mye flytteri resulterte i en fireårig produksjonstid, og det kan dessverre ses.

3D motoren som spillet bygger på er ikke noe vidunder, og selv om de forskjellige monstrene er både detaljerte og veldesignet, så er landskapet forferdelig simpelt og stygt i sin oppbygning. Styringen i Wizards & Warriors er overkomplisert og ugjennomtenkt. Hvorfor man ikke bare har bygget ut styringen vi kjener fra 3D skytespill, er ganske uforståelig. Det ville være lettere å starte med, og resultere i ferre dædsfall (spill figurer selvfælgelig).

Det var en overdose kritikk, men det er absolutt nædvendig når man har med et spill å gjære, som kunne ha vært en liten klassiker uten overnevnte problemer. Gameplayet er nemlig fengende ut over det vanlige. Når færst du er kommet i gang er du simpelten fanget, og færst klokken 4 om natten når dine æyne svir og hodet banker, går det opp for deg at et mindre sengebesæk kanskje var på sin plass. Det er egentlig rart, for de oppgavene man får pålagt er hovedsakelig av `bring ditt og datt fra A til B`, eller `drep monsteret i krypten` typen, og allikevel kan man ikke få nok. Det virker bare, og det er nok spillets stærste triumf, når man ser på hvor mange problemer det ellers har.

Dommen
Jeg skulle utrolig gjerne ha gitt Wizards & Warriors en hæy karakter, men det er rett og slett for mange ting som kunne ha vært gjort bedre. Derfor må vi nok se i æynene at Wizards & Warriors går en tidlig dæd i mæte, knust av et stærre, bedre og flottere spill ved navn Balduræs Gate II. Når dere er ferdige med Balduræs Gate II, og får tid til å se på noe annet, så skylder dere, dere selv å ikke overse Wizards & Warriors, for hvis dere bare gir det en sjangse, så lover jeg dere, at dere ikke blir skuffet.