Spider-Man 2

I likhet med filmens handling foregår spillet i «The One And Only...» New York City, hvor du skal svinge deg rundt i lianene - unnskyld, spider-nettene - og slåss mot skurker, redde sivile stakkarer som plutselig havner i trøbbel og også samle «Hero-points». Sistnevnte trenger du forøvrig til to ting. En av dem er å oppgradere Spideys kunnskaper ved å for eksempel kjøpe høyere nivåer av kamp-teknikker, nettsvingings-evner og ting du egentlig ikke har bruk for videre i spillet med mindre du er ekstremt avansert. Neste punkt kommer jeg tilbake til senere.

Historien legger seg tett opptil filmen, og handler om Spidermans kamp mot den onde Dr. Otto Octavius. Peter Parkers personlige problemer blir også tatt opp, for Mary Jane er minst like forelsket i John Jameson her som i filmen. Men når det gjelder å komme seg gjennom denne historien er ikke det så vanskelig som noen skulle ønsket, det lar seg nemlig gjøre på en dag eller to å bli ferdig med nøyaktig det samme som filmen forteller. Problemet er at da har du bare fullført rundt 50% av spillet. Og her kommer vi tilbake til punkt to; du trenger «Hero-points»'ene dine for å oppnå 100%. Altså må du fullføre nærmest alle småoppdragene som lurer rundt i gatene. For hvert oppdrag du klarer får du poeng, for hvert du taper mister du poeng. Dessverre er disse oppdragene bygd opp på 8 eller 10 forskjellige maler, og det er disse du må løse for å fullføre spillet. Etter en del småkamper som dette blir det utrolig kjedelig og repeterende...

Grafikken på hovedpersonene i spillet er veldig bra, med detaljer du ellers aldri ville regnet med å få se i et slikt spill. Derimot er ser innbyggerne i New York rett og slett elendige ut; ikke bare er AI'en deres utrolig dårlig, men de ligner på Playmo-menn alle sammen. Men en ting har utvikleren Treyarch klart; New York ser mer realistisk ut i dette spillet enn i mange andre spill jeg har vært borti. Til og med når du svinger deg rundt hushjørner klarer Treyarch å gi en så realistisk fremstilling som mulig - det føles virkelig som om det er du som er superhelten i dette spillet.

Lyden på dette spillet er utrolig god. Det eneste som kan bli plagsomt er hylingen fra tilfeldige forbipasserende bare fordi du har på deg kostymet ditt. Etter å ha hørt «Hey Spidey, what's up?» i to timer blir du ganske lei, men det lønner seg ikke å ikke skru av lyden heller, for mye av spillopplevelsen i dette spillet ligger definitivt i lyden. For det første har alle skuespillerne fra filmen lånt bort stemmene sine, noe som gjør det enda mer spennende å møte de forskjellige personene. For det andre er guiden fra forrige «Spider-Man»-spill tilbake. Du vet, guiden som hyler på deg hver gang du bestemmer deg for å løpe et sted istedenfor å bruke spindelvev-lianene dine, og som fremkaller mer enn èn latterkrampe i løpet av «opplæringsperioden» på begynnelsen av spillet. Guiden følger deg over alt, og er kort sagt hysterisk morsom til tider.

Gjemt rundt i spillet ligger også bonuser du kan få for å bl.a. klatre opp til toppen av en skyskraper. Det er en del å samle, men det gjør det hele litt artigere å kunne variere hva du gjør. Selvfølgelig blir det plagsomt når Mr. Spider-Man bestemmer seg for å plutselig falle ned et godt stykke før du klarer å summe deg til å få tatt kontroll igjen. Og der er vi inne på et annet pluss, nemlig kontrollen og styringen av figuren. Den er forbedret en god del siden forrige spill, og selv om X-box-spill ikke alltid har de beste manøvrerings-egenskapene klarer faktisk «Spider-Man 2» seg meget godt i forhold til andre spill.

Alt i alt er «Spider-Man 2» er artig spill som du fort kan slå ihjel en del tid med å spille. Det finnes noen småting å irritere deg over, slik som innbyggerne i N.Y., men det finnes så utrolig mye mer bra enn dårlig ved dette spillet. Dessuten er det veldig variert vanskelighetsgrad på dette spillet, noe som gjør at du kan finne noe artig og utfordrende å gjøre, uansett alder.