Mario Party 5

Det er litt vanskelig å skjønne hvorfor denne serien er oppe i et så høyt tall som 5. Ser man på de forskjellige spillene mot hverandre så har spillet i seg selv egentlig ikke forandret seg noe voldsomt fra det første til denne siste utgaven. I en serie som f.eks Zelda, der hvert nytt spill har vært en stor forandring fra det forrige, okay Zelda serien har også vært litt lik i de aller siste versjonene, men det har iallefall føltes som om man ikke sitter og spiller det samme spillet om igjen, settingen har vært en annen, hva man i hovedsak gjør igjennom spillets gang har også forandret seg.

Så har vi Mario Party da. Ett brettspill som i hovedsak har dreid seg om å flytte en av nintendo's spill-figurer rundt på brettet for å samle mest mulig stjerner før spillet tar slutt. Underveis samler man sammen kapsler som gir forskjellige positive eller negative effekter til rutene man spaserer rundt på, kjemper mot de andre 3 spillerne i mini-spill og.. ja.. kjeder seg mens man venter på at det skal bli sin tur til å slå til den 10-sidede terningen for å flytte figuren rundt.

Problemet jeg i hovedsak har med spillet er nok utvalget man har av mini-spill, som er den viktigste delen av spillet, siden brettet i seg selv ikke er der man trykker mest på kontrollen men i disse, og også hvor treig og kjedelig hele den tur-baserte prosessen å spille på utvalget av brett egentlig er. Det som er så ille er hvor mye tid som går med til å ikke gjøre noen ting som helst. Hver spiller må trykke seg igjennom masse tekst og vente på at diverse animasjoner, som ikke er videre givende å se på etter den første gangen, og skal spille ferdig etter hva slags pluss/minus rute man havner på. Selv om det er din tur føler du liksom aldri at du gjør noe i spillet. Figuren beveger seg rundt og man må bruke en hel haug med omganger for å i det hele tatt nærme seg stjernene, til 20 spenn, som er spredt lengst mulig unna alle spillerne. Det er liksom ikke mulig å ta en kort runde, man kan jo velge hvor mange runder man skal slå terningen i hvert spill, men tar man for lite så ender hele kalaset med at ingen får stjerner og ja.. det er jo litt av vitsen da. Heh.

Mini-spillene da. De kommer i utrolig mange varianter, og de er selvfølgelig ikke alle elendige, som jeg kanskje har gitt uttrykk for. Neida, mange av dem er veldig underholdende, men det er så stor blanding at man ikke orker hoved-spillet særlig lenge siden det der er vilkårlig hvilke av de som kommer opp etter hver runde. Det dårlige ligger for det meste i de spillene som det er helt vilkårlig hvem det er som skal vinne runden. Som eksempel så har man ett der man skal dra i 3 tau som henger ned fra toppen av skjermen og en av spillerne vil da få et mange-tonns lodd i hodet eller bli dusjet i penger. I et annet har man en en ring med en hel del sirkler rundt der man skal buttstompe på de sirkelformede utvekstene og bare en av dem inneholder selvfølgelig en positiv overraskelse i form av penger, mens resten er fylt med forferdelig morsomme negative begivenheter. Uhu. Forferdelig morsomme. Siden litt av vitsen i hele spillet er å vinne etter hvor god man er i disse mini-spillene, så er det helt latterlig at veldig mange av dem er basert på vilkårlig vinner. Bu!

Mario Party 5 inneholder også en hel rekke variasjoner i spill-modusene, der det meste er forkledde versjoner av det du akkurat spilte. Man kan nesten se iallefall at Hudson har prøvd å gjøre det litt morsommere å spille hvis man bare er 1 spiller, for det er omtrent like givende å spille 1 person denne gangen som flere. Nesten.

Man har vanlig spilling mot data-styrte figurer, og man har spilling mot 3 koopa-unger som flytter som en og det man skal gjøre der er å ta fra dem alle pengene, noe som er ganske lett. Det følger også en fin boss-fight etter sistnevnte. Det er selvfølgelig mer der også, men det føles alt så likt, og det som verre er når man spiller alene, er at man må sitte å vente på at den data-styrte gimpen skal tråkle seg igjennom all tekst og annen irritabel bortkastet tid mens man venter på sin tur igjen. Du trodde dette tok lang tid når du hadde motspillere av kjøtt og blod sittende ved siden av deg? Haha.

Hvordan spillet er visuelt presentert er også et moment som kan kutte ned leve tiden til en stakkar. Nå er jeg vanligvis stor fan av jævlige farger og barnslig innhold i spill, men det her tar virkelig kaka. Det er bare å ta en titt på boksen til spillet så vet du allerede da at du kan gjøre deg klar for en reise gjennom et helvete værre en du noensinne kunne klart å tenke ut selv. Hehe. Det er ikke så ille da, men det skorter ikke på illeluktende farger her i gården. Brettene er ikke akkurat genialt utformet de heller, og noen av dem er rett og slett stygge i sin elendige polygonering og teksturering. Jeg tviler på at noe levende ville følt seg til rette i verdenen man får presentert i dette spillet, for å si det sånn. Ikke skjønner jeg hvorfor de små spill-maskotene til Nintendo hopper rundt så glade.

Jeg hadde lite positivt å si her gitt, men til tider kan spillet faktisk være helt okei når man spiller det sammen med andre. Men det er "liksom-glede" man lager seg underveis og har for det meste lite med spillet i seg selv å gjøre, så jeg kan nesten ikke gi spillet pluss for det heller. Og det er også så mye annet som er mye mer givende og underholdende man kan foreta seg i lag med andre. Ikke bare på Gamecube (i form av f.eks Super Monkey Ball 2!), men generelt. Sukk.