Gamereactor

Gamereactor
Anmeldelser
NHL 19

NHL 19

Daniel har tatt på seg skøytene og tatt turen på den virtuelle isen igjen.

EA Sports har lenge hatt de beste sportsspillene, og med NHL-serien som den aller beste av de for noen år siden. Etter overgangen til denne generasjonens konsoller har de derimot dabbet av noe voldsomt, og blitt møtt av krass kritikk fra hockeyfansen. Med {NHL 19} håper de å ta tilbake tronen, og det hadde ikke overrasket meg om de gjør akkurat det. Helt siden parodien av et spill {NHL 15} ble utgitt i 2014 har EA slitt med å blidgjøre sine fans på området. {NHL 16} ble en opptur ene og alene fordi forgjengeren var elendig, og utviklingen siden den gang har ikke vært all verden. I {NHL 19} er de tilbake til gode gamle takter.

Spill utendørs i World of Chel

Jeg vil begynne med det viktigste først. Skøytemekanismen i årets utgave er totalt overhalet og tilpasset tilbakemeldinger fra både offisielle «gamechangers» (spillere som i hovedsak lager innhold for streaming og YouTube som kommer med tilbakemeldinger til utgivere), og også fra resten av fanskaren sin. Serien har lenge slitt med at det virker seigt, og har ikke gjenspeilet det faktum at ishockey er verdens raskeste lagidrett. Nå har EA slipt skøytene skikkelig, og da flyter alt så meget bedre. I stedet for å bruke to sekunder på å snu seg på isen kan jeg nå gjøre retningsforandinger på et blunk, akkurat som i virkeligheten. Dette gjør at spillet går hurtigere, og hele flyten i spillet er langt bedre enn det har vært på mange år.

De fleste sportsspill er mest populære å spille på nett mot andre, men det finnes noen fanatikere der ute (meg selv inkludert) som virkelig liker en god enspillerdel. Her har EA også gjort store forbedringer fra tidligere versjoner. Franchisemodusen, hvor jeg styrer alt som er i en ishockeyorganisasjon fra pris på pølser i kiosken til spillersigneringer, har blitt mer populær med årene med god grunn. Denne har fått en ekstra overhaling som gjør at modusen nok vil bli enda mer populær. Et nytt scoutingsystem gjør at man får mer kontroll på hvilke talenter man kan finne rundt om i verden foran neste års talentdraft, men det stopper ikke der. Også spillere i ligaen må speides på for å få et riktig bilde på hvor gode de er. Uten at jeg sender speiderne mine til San Jose for å sjekke ut Erik Karlsson får jeg ikke korrekt informasjon om spilleren og hans verdi dersom jeg skulle prøve å bytte han til meg. Dette gir hele spillet en ekstra dimensjon som er savnet i samtlige sportsspill som inneholder amerikansk idrett. At NHL er første spill ute med denne funksjonen er smått utrolig, men veldig gledelig for meg som hockeyfan.

Apropos spillmoduser har EA i år innført «World of Chel», og for den som lurer: Chel er slengordet for NHL. Her har de samlet flere moduser inn under én fane, inkludert gode gamle EASHL, NHL Threes og Drop-in kamper. I tillegg er Ones og Pro-Am tilført som nyheter. Jeg kommer nærmere inn på de to nyhetene om litt. Først må jeg nemlig ta for meg hvordan jeg kan tilpasse utseendet på spilleren min. Dette går på tvers av alt innen World of Chel, og jeg har muligheten til å velge ett utseende for hverdagslig bekledning og ett utseende for profesjonell bekledning. Den hverdagslige bekledningen er den som blir brukt i modusene Ones, Pro-Am og drop-in kamper, og her kan jeg velge blant vanlige jakker, spillerdrakter, parkasjakker, hettegensere, luer og mer. Lydklipp for hva spilleren min roper ut om vedkommende setter inn en takling, scorer et mål eller redder et skudd er også ting som kan personaliseres.

Alt i alt er det veldig mange justeringer jeg kan gjøre på spilleren min kontra hva som har vært tilgjengelig i tidligere versjoner, men dessverre så har de ikke gjort noen forandringer på måten jeg endrer selve utseendet på spilleren. Her må jeg fortsatt velge blant de 211 mannlige eller 18 kvinnelige forhåndsbestemte utseendene. Mange av disse er i tillegg meget like, slik at valgene er i praksis langt mindre.

Ones er en modus som kommer til å bli populær i {NHL 19}. I alle fall en liten periode. Her møter tre spillere hverandre hvor det er alle mot alle som skal score på en nøytral keeper. Det er like sannsynlig at man lykkes som en liten fintesterk spiller som et stort beist som takler hardt for å tilrive seg pucken, så her finnes det mange muligheter for å komme til det ultimate målet. At kampene spilles på små utendørs isflater ute på landsbygda gjør det hele ekstra sjarmerende. Jeg sitter likevel med følelsen av at dette blir litt som NHL Threes ble i {NHL 18} hvor det var populært i et par uker før de fleste gikk litt lei.

Fog of War gir deg muligheten til å kjenne følelsen de ekte daglige lederne har.

Pro-Am er enspillerversjonen av "3 vs. 3"-hockey. Kampene spilles i likhet med Ones på utendørsbaner hvor jeg er på lag med to NHL-spillere (og en keeper) i kamp mot NHL-spillere på det andre laget også. Dette fungerer som en karrierestige hvor kampene blir vanskeligere jo lengre ut i spillet jeg kommer. Kampene er ofte av høy intensitet da det ikke er noen regler som offside og icing å forholde seg til. Det er også her jeg får mitt første møte med den nye forbedrede utgaven av de datastyrte spillerne. Her har EA virkelig tatt for seg legendariske Wayne Gretzkys utsagn «Jeg beveger meg der pucken kommer til å være», i form av at pasninger fra de datastyrte spillerne er langt smartere ved at de ser an både spillsituasjonen og bevegelsene mine før de legger pasningen mot meg.

<newpage>

En annen populær modus er Hockey Ultimate Team (HUT), og også her har det vært store endringer etter stort trykk fra fansen. Den største klagen spillere hadde til fjorårets versjon var at det var altfor mange høyt rangerte spillere tilgjengelig tidlig i spillet. Dette gjorde at man følte progresjonen stoppe opp langt tidligere enn før, og det ble spilt langt mindre kamper i HUT sist sesong enn før. Her har EA tatt grep, og bestemt at spillere skal gå opp i verdi maks én gang per måned og kun ett poeng ad gangen. Dette gjør at spillere jeg får tidlig i spillet «lever» lenger enn de gjorde før da det kom nye, bedre spillere hele tiden. Førsteinntrykket fra både meg og de som har prøvd det så langt er meget positivt, og plutselig ser jeg lyst på denne delen av spillet igjen etter en mørk periode sist sesong.

Gode gamle veteraner, såkalte Alumnis, er også med i HUT. Her kan jeg samle opp gamle spillere som har lagt opp for lenge siden og sette inn i mitt lag i 2018. En rekke med Wayne Gretzky, Brett Hull og Vladimir Tarasenko lukter det rett og slett svidd av, men for å få disse spillerne må det jobbes hardt og lenge for å få låst de opp via samlinger. Det er heldigvis ikke like lett som før å «pay to win», selv om muligheten fortsatt er tilstede selvsagt.

Du må speide godt for å finne ut hvilke spillere det er verdt å satse på i draften.

Grafikk- og lydmessig er {NHL 19} akkurat like godt som serien alltid har vært. Selv om andre elementer har sviktet litt i spillserien har akkurat dette forblitt godt, og gjør det også i denne versjonen. Kommentatorsporene kunne med hell vært oppdatert med noe nytt innhold ettersom Mike «Doc» Emrick og Eddie Olczyk begynner å bli litt irriterende etter flere år på øret nå med de samme tørre kommentarene som før, men personlig er dette noe jeg bare skrur av etter en ukes tid etter å ha funnet ut at det ikke er noe nytt fra sist. Soundtracket til {NHL 19} må jeg også få bedømme som meget godt i år. Med artiser som Bishop Briggs, Imagine Dragons og Panic! At The Disco gir det følelsen av hockey, og ikke en rappekonsert som har vært tilfellet i noen av utgavene. Hockey er mer rock enn rap.

Til sist må jeg bare få nevne noe som har blitt heftig diskutert blant alle som har spilt spillet så langt via Early Access eller som spilte betaen tidligere i sommer. Poke checks (lure unna pucken med hockeykølla) er akkurat like vanskelig som det var i betaen, og dette er en fornøyelse med spillet. Mange vil nok irritere seg veldig over dette i starten, men på sikt vil dette berike spillopplevelsen til samtlige etter at vi venner oss til det. Det vil bli mange utvisninger til å begynne med, men fortvil ikke - til slutt deaktiverer jeg bare R1 / RB-knappen.

Keepere gjør fantastiske redninger gang på gang.

Kort oppsummert er {NHL 19} tilbake der NHL-serien skal være. Det er fortsatt justeringer som må gjøres for at spillet skal få toppkarakteren fra meg, men EA har tatt et enormt steg i riktig retning med årets utgave. Jeg kjenner at jeg allerede gleder meg til neste utgave for å se hvordan de har bygd videre på dette.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Meget god og forbedret skøyteteknikk. Nytt scoutingsystem i Franchisemodusen. En langt bedre ultimate team-opplevelse. Som vanlig god på grafikk og lyd.
-
Mangler på personalisering av spiller i World of Chel. Rekkeoppsett og strategier lagrer seg fortsatt ikke i vanlig flerspillermodus.