NHL 2004

Som vanlig kommer EA Games med årets versjon av sin fantastiske NHL-serie. Og som vanlig lover de også gull og grønne skoger. Det som har blitt hypet denne gangen er «Dynasty mode», realistisk skøyting og nytt taklesystem. Men har EA klart å lage ett fullkomment ishockeyspill med NHL 2004?

De har sannelig forsøkt, skøytesystemet er totalt forandret og jeg kjenner nesten rumlingen av sinte fans. Som en følge av det nye systemet må nok gamle spillere regne med en aldri så liten innsats for å sette seg inn i det. I begynnelsen følte jeg at Dissimilis hadde fått flere nettkjenninger enn meg. Stygge ord ble en farlig del av vokabularet mitt etter 500 feilpasninger og mislykket forsvarsspill. Styringen er som sagt grotesk forandret fra forrige versjon, og selv hardcore NHL-spillere må nok finne seg i å bruke 5-6 timer på å bli vant med den nye følelsen.

Passningene går akkurat dit hvor du peker denne gangen, og selv om dette gir deg mer frihet. Så innebærer det og at du må bruke noen ekstra timer på å finpusse siktet. I tillegg har du den nye «freestyle tackle» som styres ved å bruke den høyre analogspaken. Selve tanken er fin, det at man lett kan takle både høyre, venstre, bak og fram er da litt kjekt, men det er ulidelig vanskelig å gjøre dette på grunn av en svært keitete kontroll. Dessuten er animasjonene dårlige, det ser ut som om spillerne rykker seg fremover. Dette fungerer ikke godt nok i praksis og EA burde nok betatestet litt mer.

EA Sports har en tendens til å ha forskjellige musikksjangre til de forskjellige spillene, Fifa har techno og pop, NBA har rap osv. NHL har den type musikk jeg liker, punkrock og andre lekende feelgood låter florerer. Og jeg synes musikken er svært passende til det tempoet NHL 2004 har. Men der musikken hyller NHL, så må jeg nok si at kommentatorene klarer å dra spillet litt ned i søla. Kommentatorene høres ikke engasjert ut i det hele tatt, og de fleste kommentarene er småflaue uten å være et snev informative eller morsomme. Det kommer alltid klager på kommentatorene i slike spill, men dette paret fortjener all den kritikken de kan få. De resterende lydeffektene fungerer til sitt bruk.

Det nye «Dynasty mode» er også et spennende tillegg, her får du muligheten til å være direktør for ditt favorittlag i 20 år fremover. Som direktør har du ansvar for langt mer enn å vinne kamper ute på isen. Du må også passe på økonomien, spillere, tv-kontrakter osv. Så dette er nok fint for de som ønsker å manage litt.

NHL 2004 er vakkert å se på, animasjonene er svært bra (om man ser bort fra de robotaktige taklingene) og omgivelsene ser ut som de skal. Selv om det neppe er så vanskelig å programmere bra is. Sony har fått en eksklusiv avtale med EA Sports hvor de er det eneste formatet som får online spilling, og dette har jeg hørt mye positivt om. Så selv om Xbox og Gamecube har en smule bedre grafikk, har nok PS2 trukket det lengste strået.

Som jeg sa tidligere, er dette et av de spillene som enten blir elsket eller hatet av kundene. Vil man ha et lett tilgjengelig ishockeyspill der man kan spille sammen med de vennene som egentlig ikke er så glad i å sette seg inn i ting, burde man holde seg unna, og heller kjøpe Hitz. Men vil du ha et spill som belønner deg for den innsatsen du gir. Ett spill som bare blir bedre og bedre jo mer du spiller det, og som virkelig har muligheter til å bli noe stort, da bør du løpe ut og kjøpe årets utgave av NHL 2004.