Amplitude

Det er lenge siden jeg har spilt {Amplitude}. Spillet kom originalt ut til Playstation 2 så langt tilbake som 2003, og jeg husker det var kjempegøy. Dette var det andre spillet fra utvikler Harmonix, og {Amplitude} var oppfølgeren til kritikerroste {Frequency}. Senere ga Harmonix oss ett Eyetoy-spill og ett karaoke-spill før de skjøt gullfuglen med {Guitar Hero} og senere {Rock Band}.

{Amplitude} er et rytmespill. Du styrer et fartøy som er på tur i hjernen til en person i koma. Her skal du følge musikken som spilles, og trykke riktig kombinasjon på kontrolleren når notene kommer ned på skjermen. Dette fartøyet kjører på skinner, og du må velge hvilket spor du vil kjøre på. Hvert spor representerer et instrument, og musikken endrer seg ut fra hvilket instrument som spilles. Velger du å først starte med trommene, så vil du kunne høre dem, om du så hopper over til vokalen, vil den starte. Slik fortsetter du ved å hoppe fra spor til spor for å holde musikken gående, som i tur holder pasienten i live. Du vil også låse opp power-ups underveis som for eksempel gjør at du kan klarere et helt spor på banen i en viss periode slik at du kan låse opp flere av dem på en gang. Jo flere spor gir høyere poengsum og større kombinasjoner, som igjen gjør at sangen spilles i sin helhet. Dette er dessuten utrolig tilfredsstillende.

Det er derimot ikke til å skyve under en stol at dette er {Amplitude}. Dette er en remake med forbedringer her og der. Grafikken er både psykedelisk og pulserende, med mange skarpe farger og et organisk utseende - noe som kanskje ikke er så rart når man tross alt befinner seg i en hjerne. Musikkvalget er passende, og akkurat det jeg forventer meg av et {Amplitude}-spill. Mye av musikken er fra Harmonix selv, men også fra artister som Freezepop, Kodomo og Daren Korb. Musikken kan kanskje ikke regnes som den mest varierte, da det går mye i synth-pop, elektronisk, samt av og til litt dubstep. Det Harmonix prøver å formidle med spillet, og som strengt tatt er noe de har gjort siden {Frequency}, passer musikken spillet veldig godt. Så selv om det kanskje føles litt ensformig, så er det nok av små variasjoner slik at man fortsetter å spille. Man vil helt klart finne sine favoritter, i tillegg til de melodiene man absolutt ikke ønsker å spille igjen. Akkurat som man gjør med {Rock Band} og {Guitar Hero}.

Selv om jeg husker at jeg brukte utrolig mye tid på det originale {Amplitude}, så følte jeg meg litt ferdig etter å ha spilt gjennom sangene i dette spillet. Kanskje jeg drar det frem på et vennetreff ettersom man kan spille fire stykker samtidig, men jeg tviler på at jeg kommer til å fyre det opp på nytt alene. Det største problemet for meg er ikke formatet til spillet, det funker perfekt akkurat som det gjorde første gangen jeg spilte det i 2003. Problemet er at det kun inneholder 31 sanger, og når så å si alle høres like ut også, føler jeg ikke det er nok variasjon til å få meg til å fortsette. Man kan alltids spille for å bli bedre, men det gir meg ikke noe. Kanskje det er en mestringsfølelse, men helt ærlig så kan jeg like greit fra frem Stepmania på PC, og spille en av de 2000 låtene jeg har der.

Alt i alt er {Amplitude} et pent spill, og Harmonix vet hva de holder på med. Dessverre føler jeg at det blir litt vel lite å bite i. Heldigvis er ikke {Amplitude} et fullprisspill, og jeg vil fortsatt si at det er verdt de rundt 200 kroner det koster om du virkelig liker rytmespill. Jeg skulle bare ønske det var litt mer her.