Dark Summit

Mens snowboard genren de siste årene, er blitt markant utvidet med perler som SSX Tricky og Xbox’s Amped, så er det fortsatt ikke en eneste utvikler, som har brydd seg om å fylle på en skikkelig historie eller en grunn til, hvorfor man inntager de mange pistene. Men dette gjør Radical Entertainment nå bot på med Dark Summit, et spill som på mange måter fusjonerer et underliggende plott med det typiske snowboard spillet. Men som alltid, når det er det første av sin type, så kommer det også med visse feil - noen mer irriterende enn andre.

Les en bok i stedet
Dark Summit utspiller seg på Mount Garrick - et stille og rolig skisted, hvor folk med behov for brett på føttene, kan suse ned de mange pistene. Her hersker roen og med Chief O’Leary ved roret, bør det helst forbli slik. Noe som betyder at bl.a. snowboardere absolutt ikke er velkomne. Men da hele fjellet plutselig stenges, tar Naya saken i egne hender for, å finne ut hva som egentlig har skjedd og det betyr, at du hvirvles inn i et større plott av intriger, hvor bl.a. militæret er innblandet. Det sier seg selv, at det ikke er mye å hente i en så tynn historie og ideen med å legge inn et plot i Dark Summit faller da også gjennom, ganske kort etter spillets start.

Ganske habilt spill
Heldigvis er Dark Summit i seg selv ganske habilt. Akkurat som i Tony Hawk’s Pro Skater forventer spillet, at du gidder å sette deg inn i en masse moves og dermed gjennomføre små oppgaver på de mange pistene ved å grinde, tweake og hoppe gjennom forskjellige oppgaver. Du har nemlig bruk for de såkaldte Lift poengene for, å komme videre og dermed finne de bombene, som er spredt ut over banerne og progressere i den overflødige historien. Dette er det ikke noe galt med og et godt tricksystem samt noen morsome baner, gjør det interessant, å prøve igjen og igjen til du lykkes.
Allikevel feiler Dark Summit på et viktig punkt. Der andre spill føles riktige - dermed ment at man har følelsen av å kjøre på snø, så mangler det virkelig her. Man skøyter mer av gårde, nærmest svevende og føler til tider, at tyngdekraften ikke eksisterer. Dette kan bl.a. testes, hvis man snur og prøver å kjøre oppover igjen. Det er ganske enkelt et problem. Dette er selvsagt skuffende og burde ikke finne sted i en andre-generasjons tittel på PS2.

Det 'e løypa mi...
Visuelt er spillet ok. De mange banene ruller smertefritt forbi, med en utmerket detaljegrad og noen artige påfunn. Men alt er kantete og kjedelig, og animasjonene av de enkelte objektene er fryktelig kjedelige. Heldigvis er det, som i SSX Tricky, lagt vekt på det litt vanvittige banedesignet og ikke bare kjedelige pister fra Norge (Hæ??!? Red.) - noe som gjør det mulig, å utføre noen sinnssyke hopp og triks. Dessverre er ikke musikken helt god. Mens andre ekstreme sportsspill kan brife med store musikknavn i form av Linkin Park og Jurassic 5, så består Dark Summit’s tynne studieproduksjoner av halvkjedelig fusjonsjazz og elektropop, som ikke gir spillet den forventede boost'en med action eller fart.

Ikke helt ferdig
Ideen med Dark Summit er egentlig veldig god. Spillet er ikke gjennomført originalt, men har såpass mange nye ideer til å kunne fornye genren. Dessverre er det sjuskete sammensatt og man forstår ikke hvorfor spillet, som forøvrig kommer til både Xbox og PlayStation 2, ikke har blitt holdt tilbake, så det kunne fikses på noen av de mest alvorlige problemene, som tittelen har. Som snowboard spill er det ikke nok, å glede seg over og fans av genren bør heller investere i SSX Tricky, hvis de vil føle den kalde snøen under føttene, mens fans som hadde håpet på en god historie, kan sette seg tilrette med en god bok i stedet. Dark Summit er og blir et meget svingende spill, som bare glimtvis viser, hva vi kunne ha fått fra denne anderledes idéen.