WRC (2010)
Han kjører en Mitsubishi Lancer Evolution IX, har kjørt i Jämtlandsrallyet i Sverige og elsker racingspill. Mannen er Petter Hegevall, som endelig har karaktersatt WRC 2010...
Jeg starter ballet med å klargjøre en viktig sak: Richard Burns Rally var ingen enestående simulator. Det var faktisk en utrolig middelmådig simulering av rallysporten, der friksjonsfysikk og bremsebruk ble kraftig overdrevet. Det ble rett og slett umulig å mestre. Rallysporten er ikke så vanskelig i det virkelige liv, og det har jeg fått bekreftet av flerfoldige WRC-førere.
Når det er sagt har jeg et utsagn på lager som vil få mang en simulator-fanatiker til å skjelve i buksene: med riktig mengde innstillinger tilbyr WRC 2010 en mer virkelighetstro simulering av rally på grus enn Richard Burns Rally. Ja. Du leste rett. I det minste om man holder seg til SWRC-klassen.
Men. WRC 2010 er langt fra en enestående simulator. Milestone har trått til på flere områder, og med kjørefølelsen har de truffet spikeren på hodet. Du får virkelig følelsen av å kjøre på en grusvei i 150 km/t når det motoriserte beistet entrer banen. Dessverre lykkes de på like mange områder som de mislykkes.
Det første man må (og da mener jeg virkelig "må") gjøre når WRC 2010 starter er å gå inn i bilinnstillingene for å lage en egen profil. Av en eller annen merkelig grunn er Milestones standardinnstillinger helt absurde, og de er totalt umulige å arbeide med for de som spiller med ratt. Grunninnstillingene fordeler kraften på feil måte, og du bør absolutt jekke opp måleren som styrer midtdiffen. Når det er gjort må du dra ned bremsene på bakhjulene, så bilen din ikke havner på bredden langs veibana med en gang du rører bremsepedalen. Du bør faktisk stille opp framdiffen til 60 prosent.
Med en gang dette er gjort slipper du den merkelig svaiende følelsen som standardinnstillingene tilbyr. For om man bare kjører i gang WRC 2010 uten å pirke på bilinnstillingene er det helt umulig å komme seg gjennom en strekning uten å rasere bilen. Man savner den naturlige kontakten med underlaget, mens bilen svaier og bremsene dreper bakhjulene ved hver minste berøring. Og ja, dette skjer uavhengig av vanskelighetsgrad.
Vi valgte å by verdens heteste SWRC-fører for øyeblikket, nemlig Patrik Sandell (Skoda), inn på kontoret for en testrunde med WRC 2010. I likhet med meg valgte Patrik å kjapt endre innstillingene på bilen, og forklarte samtidig at han stilte inn bilen etter hvordan hans mekaniker-team gjør det i virkeligheten.
Ferdig med den saken. Fra flerfoldige idiotkollisjoner til en perfekt kjørt strekning med ny rekordtid. Patrik Sandell beviste for oss alle at WRC 2010 faktisk leverer en god simulering av motorsportens essens, til tross for de mange omveiene. Patrik avsluttet med å konstatere at bilen hans virkelig føles slik i virkeligheten, mens fartsfølelsen i spillet var langt fra optimal.
Med endrede innstillinger, en Playseat-stol og et Logitech G27-ratt var det relativt enkelt å ha det gøy med WRC 2010. Takket være den høye vanskelighetsgraden er det faktisk ganske underholdende. Men dessverre er det et hav av andre problemer her jeg ikke kan ignorere, som ødelegger store deler av spillopplevelsen.
Først og fremst har jeg vanskelig for å forstå hvorfor Milestone straffer spilleren med så kraftige fartsforminskninger hver gang ett eller flere av hjulene havner utenfor veibana. At det er tilfellet i Forza Motorsport 3 og Gran Turismo 5 har jeg ingen problemer med, men i rally er det å skjære kurvene en del av sporten.
Om man ser på en rallyfører, uavhengig av divisjon, strekning, team, bil eller kjøreteknikk, jobber de bestandig knallhardt for å gi på i kurvene så de kan spare mest mulig tid på det. Dette er en generell enighet blant rallyførere. Det er derfor kartleserne til tider sier "ikke kutt" om de klipper kurvene.
I WRC 2010 gir de ikke dette et fnugg av rettferdighet. På sett og vis er dette spillets største, gigantiske minus. Hver gang man unngår å gi på innenfor kurvene sakker bilen kraftig ned og taper masse fart. I tillegg leser ikke kartleseren notatene i et tilfredsstillende tempo. Jo da, man kan bestemme i menyen om notatene skal leses kjapt eller vanlig, men uansett hvor mye jeg pirket og endret føltes ikke kartleseren flink nok til å stole på hans retningslinjer. Det hjelper ikke at han er veldig kjeftete av seg heller, uten evne til å ikke kommentere kjørestilen din ("Is this really the best you can do?"). Mest av alt vil jeg strekke meg over til siden, åpne døren og sparke han ut... Niko Bellic-style.
Det tredje problemet jeg har med WRC 2010 er banene. Det finnes noen morsomme strekninger, men altfor mange av dem er kjedelige. Tyskland er nitrist og stappet til randen med kjedelige baner, mens Sveriges dødsbarriere av snø gjør racingen irriterende. Men til gjengjeld har Milestone vært flinke med å bygge steinharde blokkeringer på veibanens sider i de fleste strekningene. På den måten føles racingen mer som et løp i en bilbane enn et ordentlig rally.
Til slutt har vi grafikkproblemene. WRC 2010 er nemlig ukristelig stygt på det verste, og selv om jeg har kjøpt både Rfactor og GTR2 på grunn av fantastisk fysikk kan jeg ikke si det samme om WRC 2010. PC-versjonen ser naturligvis best ut, mens Playstation 3-utgaven er desidert verst. Uavhengig av plattform har WRC 2010 et av de styggeste racingmiljøene jeg har sett siden Cruis'n til Wii. Men bilene er til gjengjeld vellagde, med høy detaljgrad.
Til tross for bilfysikkens kvaliteter etter gjorte innstillinger lykkes ikke WRC 2010 i å underholde meg over lengre tid. Strekningene er for triste, kartleseren for treg og grafikken for primitiv. Og det er faktisk utilgivelig at det ikke går an å kutte kurvene for å hente inn tid.
(De 16 første bildene er tatt fra Xbox 360-versjonen, mens de følgende seks er fra Playstation 3-spillet. De siste 11 er fra PC-utgaven).
Gamereactor Norge