Tron: Evolution

LONDON (Gamereactor): Helt siden Jeff Bridges i rollen som Kevin Lynn tok de første små skrittene inn i ENCOMs sentralbord i Disney-filmen fra 1982, har Tron-estetikken vært brukt i et mangfold av musikkvideoer og filmer. Selv John Lasseter (skaperen av Toy Story-filmene) har anerkjent Trons enorme innflytelse for dataanimerte filmer i sin helhet. I år får filmen endelig en oppfølger, Tron Legacy, og i den forbindelse har spillavdelingen i Disney valgt å lage et spill som knytter filmene tettere sammen. Vi har vært i London for å ta en nærmere titt på hvordan Tron-universet har utviklet seg de siste 28 årene.

I spillet {Tron: Evolution} inntar man rollen som Anon. Et kontrollprogram designet til å skape fred mellom de forskjellige befolkningsgruppene regjerer for øyeblikket Tron-universet. Nye programmer befolker systemet, de såkalte Isos, som følgelig har sprunget ut av den digitale evolusjonen med evnen til å styre sin egen vilje. De er imidlertid ikke alene i systemet, og - uten å avsløre for mye - helvete bryter løs mellom de forskjellige programmene.

I beste {Prince of Persia}-stil skal man klatre, veggløpe og kjempe seg gjennom mang en fiende og forhindring i tredjeperson. Til dette formål er man i besittelse av en Identity Disc; en slags frisbee som holder fiendene på avstand. Skulle de likevel komme for tett på er det ingenting i veien for å bruke nærkampsystemet, som delvis er inspirert av den brasilianske kampsportdansen Capoeira. Under vår presentasjon av enspillerdelen kjørte spillet glatt og smidig uten nevneverdige tekniske problemer, og Propaganda Games har virkelig fanget følelsen og estetikken fra den originale filmen med kyndig presisjon. Grafikken er ikke himmelropende vakker, men her settes designet høyere.

Da jeg senere på dagen møtte Game Director Darren Hedges, spør jeg ham om nettopp estetikken og hva som har vært den største utfordringen ved å gjenopplive Tron etter 28 års dvale. Darren forteller i den sammenheng at utviklerne har vært tilstede på filmsettet fra første dag, samt hvordan filmteamet og utviklerne har delt ideer, tanker og konsepttegninger for å sveise sammen universet i størst mulig grad. Ikke bare med hensyn til spillets rammer og utseende, men også i henhold til filmen, som vil referere til opplevelser fra spillet. Snedig.

Iløpet av vår prat med Darren må vi naturligvis innom spillets flerspiller, som han selv mener er det mest spennende aspektet ved Tro: Evolution. Her er det nemlig mulig å spille med figuren sin over nett, oppgradere, for så å vende tilbake til enspilleren med de inntjente ferdighetene. På denne måten har utviklerne gitt spilleren en større grunn til å gi seg i kast med flerspilleren.

Vi får jammen også lov til å teste ut flerspilleren, og her står de berømte Light Cycles for tur, Tron-universets svar på motorsykler. Mot andre spillere er disse kjøretøyene mildt sagt dødbringende, ettersom man lager en barriere i kjølvann av kjøreruten sin. Snart føles det hele som en hektisk 3D-utgave av Snake, hvor man prøver å fange motstanderen i barrieren sin; det er både unikt og underholdende, med potensial til å stjele mer enn et par timer av livene våre.

Utifra det vi har sett av {Tron: Evolution}, kan vi ikke si oss skuffede. Inntil videre ligger det ikke på samme nivå som forenevnte {Prince of Persia}, da spillet rett og slett ikke virker å være litt for simpelt for den garvede spiller. Er man fan av universet og den originale filmen fra 1982 kan man likevel godt begynne å glede seg - spesielt til PS3-versjonen, som støtter både 3D og Move.

Nøkkelordet er Transmedia, og tanken er at det skal leveres en sammensveiset opplevelse på tvers av film og spill. Det blir spennende å se om de lykkes i å lage en naturlig forlengelse av den kommende filmen, eller om vi ender opp med nok et tamt lisensprodukt som kun blodfans av Tron kan like.