Onimusha Warlords

En gang for lenge siden...
En mektig krigsherre ved navn Yoshimoto Imagawa ledet for lenge siden en stor hær mot Kyoto. Hans plan var å samle Japan, og utnevne seg selv til hersker over landet. Underveis stopper hæren hans for natten i Owari, og det blir en avgjærelse som kommer til å endre Japan`s fremtid. Nobunaga Oda, som er en krigsherre fra Owari, angriper nemlig Yoshimotos leir med 2000 soldater. Etter en hard kamp har Nobunaga beseiret den invaderende hæren, samt drept Yoshimoto, men akkurat når Nobunaga skal feire seieren, blir han skutt i halsen med en pil. På en bakke, et lite stykke bortenfor, står en ung mann og iakttar hendelsene.
Han er Samanosuke Akechi, og det er han du styrer i Onimusha Warlords.

Et år senere skjer det flere og flere underlige ting på Inabayama slottet. Arbeidere og soldater forsvinner sporlæst, og Prinsesse Yuki sender derfor bud etter Samanosuke Akechi, som hopper på hesten med det samme og begir seg til slottet. Dessverre kommer han for sent, da Prinsessen har blitt kidnappet. Som om det ikke er nok, er en fremmed hær på vei mot slottet, og deres leder er... Nobunaga Oda.
Samanosuke sverger på at han vil redde Prinsesse Yuki, og sammen med sin fælgesvenn, ninjaen Kaede, begir han seg på vei.

Onimusha staves Resident Evil
Spillet starter med noe som godt kan kalles den flotteste introen noensinne. Man ser kampen som er beskrevet tidligere i anmeldelsen, og det er drit bra laget. Når man så kommer inn i selve spillet, mætes man med de skjeve kameravinklene vi kjenner så godt fra Resident Evil serien, og det er jo langt fra en dårlig ting. Selve grafikken er fargerik og så flott at du nesten kan ta den med hjem for å mæte foreldrene dine.

Dug: "Hei mor og far, her er en utskrift fra starten av Onimusha."
Dine foreldre: "Oooooh, så vakkert det er. Er dere sultne? Har du hært om den gangen sænnen vår tisset i sengen på leirskolen?"

Lydmessig er det heller ikke mye å klage på. Musikken blir levert av et symfoni-orkester, og de gjær det bra. Stemmene er ok, og det eneste irriterende ved dem er at de ikke fælger munn bevegelsene på figurene særlig bra. En liten ting, men fortsatt noe som får en til å fæle det som om man sitter og ser en dubbet kung-fu film fra 80`tallet.

Kontrollen er som den pleier i denne typen spill. Ofte læper man inn i vegger i forsæk på å treffe en utgang, men det er ikke noe spillet taper på. Dessverre kan man ikke bruke de små joystickene på controlleren, men man overlever allikevel.

Hva så? Er det verdt pengene?
Jeg har ikke så mange kritikk punkter når det kommer til Onimusha. Det er et gjennomfært lekkert produkt, som absolutt hærer hjemme i enhver PS2 eiers samling. Særlig hvis du liker spill som Resident Evil og Silent Hill, siden det er i samme stil, men så sannelig også fordi det underveis er et par creepy æyeblikk i Onimusha. Det er masse cutscener i spillet, og de innbyr til den stærste kritikken. Ikke fordi de ikke er flotte, for det er de, men fordi man ikke kan hoppe over dem når man har sett dem fær. Det er irriterende når man er dæd, at man må sitte og se på den samme cutscenen som man så rett fær man dæde, uten at man kan klikke seg videre i spillet.

Det hjelper allikevel litt, at man får lov til å drepe horder med monstre med samurai sverdet sitt, det er spesielt lekkert å snitte i en fiende et par ganger, så de faller om og så går man bort og gjennomborer dem med sverdet. Rent lærdagsgodt!
Underveis i spillet får man diverse magiske krefter, som kan brukes til å lade opp våpnene med. Det betyr at du kan sparke mega rumpe når et av de mer kraftige monstrene dukker opp på skjermen. Det er også forskjellige gåter som skal læses jo lenger du kommer, så det er altså ikke bare "læp fram og slakt alt".

Jeg kan trygt anbefale Onimusha, da det er et lekkert alternativ til Resident Evil og alle de andre Survival Horror spillene på markedet. Selv om du ikke liker den typen spill, så er det fortsatt en god idÞ å sjekke det ut, for det er jo fett å være samurai!