I-Ninja

Hvis noen presset meg opp i et hjørne og brukte aggressive og ikke minst voldelige metoder for å prøve å lire ut av meg hva jeg ville trekke fram, hvis noe, som veldig positivt med PS2ens spill-katalog, ville jeg nok sagt platformspill - men bare hvis jeg virkelig hadde blitt presset hardt. Med titler som Jak2: Renegade, Ratchet and Clank 2, og ikke minst Prince of Persia ute til maskinen, kan man vel ikke akkurat si at det man aller mest ønsker seg er enda en. Men jo, det er nå engang det Argonaut har kommet opp med, så da er det bare å smøre seg med tynnslitt tålmodighet og motvillig slenge seg i godstolen for å pines gjennom noe man garantert har sett før.

Det var sånn ca. det jeg trodde før jeg prøvde spillet. I-Ninja er riktignok sammensatt av elementer som man utelukkende har sett i denne typen spill før, men det er også noe annerledes med sammensetningen av spillet som gjør at man fortsetter å tygge, og liker det, selv om man ser på datoen og nikker, joda, utgått dato. Men mer om selve spillet nå.

Storyen i spillet føler jeg ikke er verdt å nevne, for den er en sånn en som ja.. ikke er verdt å nevne, og den spiller heller ingen videre stor rolle selv når du sitter og spiller. Jeg kan iallefall si at du er Ninja, denne blå karen, og får diverse oppdrag av din nylig avdøde sensei, som alle går ut på å stoppe den onde O-Dor's rekker fra å ta over.. uh.. stedet du løper rundt på til enhver tid (kan ikke si jeg har lagt merke til om landet har noe spesielt navn, spiller som sagt mindre rolle). Kan vel også legge til at det er Ninja som i introsekvensen dreper sensei, heh, ved et uhell riktignok. Ved å klare et brett får du høyere rang, i form av belter. At ninjaer bruker fargekodede belter for å synliggjøre rangering må være noe nytt, men sånn er det iallefall. Ved å oppgradere får du etterhvert tilgang til boss-brett og gjennom å vinne disse kommer du til et nytt portal-brett. Portal-brett er det brettet du befinner deg på mellom hvert vanlige brett og du kan herfra velge hvilke neste brett du skal begi deg ut på. Høres kjent ut? Jepp. Det er det. Siden Mario64 og fram til.. tja nesten hvilket som helst nyere spill av denne typen f.eks Maximo, har disse vært i bruk.

I ditt repertoir som Ninja har du en hel rekke forskjellige stilige angrep og andre greier. Enhver ninja med respekt for seg selv kan selvfølgelig ikke bare løpe oppover vegger, men også langs vegger. Såklart! Noen som ser feature hentet fra det ganske nye Prince of Persia? Ikke? Ok! Ninja har også, enda en selvfølge, et sverd som han kan bruke til mye nyttig, f.eks å slå ned fiender .. nææ! Sverdet kan også brukes til å skli sakte bortover i lufta for å komme seg lenger avgårde, en rotor altså. Som i Ratchet & Clank, eller hvilken som helst Mario tittel for den saks skyld. En grappling hook har da vel også jammen vår ninja. Hvordan jeg skal oversette det er jeg ikke helt sikker på, men det er iallefall et tau med en krok i enden. Denne har jo også to funksjoner, den første er jo selvklar, nemlig å bruke for å komme seg over steder det er for langt til at han klarer å dobbelt-hoppe eller å sverd-rotore seg over. Bruksområde nummer to, litt mindre selvklart. En del steder rundt på brettene finnes det digre ramper som Ninja kan løpe nedover. Som hentet rett ut av en av de nyere Sonic titlene. Det blå lynet bruker her grappleren i svingene for å klare dem uten å falle av rampa. Jupp. Det er også en hel rekke andre ting man kan gjøre eller er nødt til å gjøre som krydrer det hele med spilleglede. For eksempel på det første portal-brettet, skal du frigjøre viktige livs-funksjoner som har blitt stjålet av de slemme karene, og du må hente de ut av en diger robot som ligger på stranda. Disse viktige funksjonene er da i første rekke øynene og hjertet. Disse er alle kuler, og når du har kjempet dem tilbake i dine hender må du trille dem fra brettene du fant dem og ut på stranden igjen, og nedover røret du ruller bowlingkulene på, står fiendene i formasjon klare til å bli strike'et ut. Heh. Sånne små avvekslinger fra den vanlige hoppingen som du i dette spillet finner overalt, er veldig flott. Må nesten nevne den første boss-kampen også. Du tar her din plass inne i roboten du har brakt tilbake i live og ja.. har en boksekamp med en annen robot ute i vannet. Det hele minner mest om det gamle Nintendo-spillet Punch-Out. Veldig overraskende, og veldig flott.

På den visuelle siden er ikke spillet akkurat det feteste på markedet, men det skal sies at Argonaut virkelig kan å skape verdener med sjel. Texture og polygon-tallene er vel ikke av de høyeste. Det spiller heller ikke så stor rolle. For det ser veldig flott ut allikevel. Når du løper rundt kan motoren minne mye Maximo i måten ting ser ut, spesielt fargene. All kreditt til Argonaut for måten de har laget texturene på allikevel. De har ikke så høy oppløsning, men de er laget med måte og sparker bra nok fra seg til at man til tider kan bli imponert over hvordan det ser ut. Se bare utover vannet på det første portal-brettet, det er ikke mye, men det er en sol, skyer, og veldig flotte farger. Det er nok, det er effektivt, det ser bra ut. I tillegg ligger roboten der utover hele stranda og er virkelig diger i forhold til brettet. Ingen problemer med hakking eller den slags ble opplevd mens jeg spilte, så her har jeg iallefall ikke noe negativt å komme med. Super-deformerte (som det heter, store hoder, små kropper) spillfigurer er noe jeg er stor fan av, så, hoho.

Er det noe jeg skulle kunne hakke på så er det kontrollen. Den er riktignok lett, ingen avanserte knappe-kombinasjoner som er vanskelige å utføre eller noe sånt. Men Ninja virker litt slapp i kontrollen når du styrer han rundt, det er litt vanskelig å forklare, men det er noe svakt der.
Det kan ha med å gjøre at animasjonene er litt treigere enn figuren beveger seg, så man har litt moonwalk følelse innimellom. Det er litt irritabelt, men det er vel egentlig ikke noe feil med presisjonen.

Alt i alt har dette vært en gledelig overraskelse. Du skal ikke gå langt for å finne bedre spill i denne sjangeren til PS2, og det er mye kvalitet å hente der, men om du av en eller annen grunn skulle velge dette spillet har du ikke gått feil, og det hele føles mye som en god blanding av alt fint man har opplevd av slike spill tidligere. Det er merkelig, men man blir heller ikke irritert av å spille brett om igjen her heller. Det er kanskje bare meg. Iallefall, bra spill. Verdt å sjekke ut om du ikke vet hva du skal handle neste gang!