Nintendo på E3 2008

Slik føltes det nok for mange Nintendo-fans som i går ettermiddag hadde benket seg foran PC-en for å se Nintendo annonsere et nytt Mario, et nytt Zelda, og gjerne F-Zero og et par andre nyoppfunne klassikere i samme slengen. De fikk ikke det de hadde bestilt. I stedet ble vi vitne til en dame i sin beste alder som mest av alt minnet om hun flaue brautende tanta som driter seg ut i alle familieselskaper etter at hun har fått en cognaq for mye. Et kaklende kvinnfolk som representerer Nintendos nye bestevenn: de utvitende og lettspilte spillerne.

Nei, det er sannelig en vond tid å være gammel Nintendo-fan. Nintendo-fansen har holdt ut som "taperne" i mange år. Gjennom Nintendo 64 og Gamecube har de finnet seg i å bli latterliggjort av Sony som har hatt større salgstall, sterkere maskiner og stadig flere kule spilltitler, mens Nintendo har tapt terreng. "En gang blir Nintendo størst igjen", har fansen tenkt mens de spiller gjennom Wind Waker for fjerde gang. "En gang blir vi størst igjen, og da skal alle Sony-gutta og Microsoft-dustene få se."

Vel, drømmen har gått i oppfyllelse. Nintendo Wii og Nintendo DS er to fenomenale sukesskonsoller. De selger som varmt hvetebrød, både maskiner og spill. Nintendo har ikke opplevd en slik suksess siden Game Boy og Nintendo 8-bits-tiden for 20 år siden. Konkurrentene Sony og Microsoft støver ned i kjølvannet av Nintendo som raser frem og selger vanvittige mengder spill. Nintendo har funnet tilbake til suksessformelen som gjorde de størst på 80- og starten av 90-tallet, og har for tiden så mye suksess at konkurrentene har begynt å innse at de har gjort et eller annet feil. De har til og med begynt å kopiere Nintendos strategi.

Nintendo er størst, Nintendo selger mest. Men fansen er misfornøyd.

De sitter måpende og ser Nintendo leke at de spiller instrumenter på scenen. Hjertet gjør et lite hopp idet Grand Theft Auto blir annonsert på DS, men fem sekunder senere er fokuset på Pokémon. Etter {Wii Music} avsluttes pressekonferanse, og Nintendo forlater scenen. "Har de tatt pause?" spør Dark Samus Nemesis på Gamereactors forum, med håp i stemmen. Var det alt? Hvor er spillene? Nintendo brukte en time på å leke seg på scenen, de viste frem et par nye idéer, et par nye spill, men mest av alt skrøt de av sin egen suksess.

Fansen har drømt om denne tiden lenge, om Nintendo som reiser seg fra askene som en fugl føniks. Om Nintendo som viser vei med fotorealistisk Zelda, med helt nye plattformidéer i Mario. Om Nintendo som konger på haugen som knuser alle motstanderne med sin beste line-up noensinne på E3. I stedet får de {Rock Band} for småunger, Animal Crossing, {Wii Sports} 2 og... dett var dett.

Sannheten er at Nintendo fortsatt viser vei, og at Nintendo ikke lenger trenger den trofaste fanskaren sin. Nintendo har utvidet horisontene sine og funnet nye interesser, mens fansen ikke har utviklet seg i det hele tatt, og bare vil ha det samme fra Nintendo på nytt og på nytt. Det er som et stagnert kjærlighetsforhold, der den ene parten fortsatt lever som de gjorde da de traff hverandre for tyve år siden, mens den andre parten har vokst fra partneren. Det er en naturlig utvikling for Nintendo som har forstått mer enn noen andre hvor spillutvikling er på vei, men samtidig en nådeløs kald skulder for de som har fulgt Nintendo i tykt og tynt siden de var barn.

Nåvel, så nådeløs er Nintendo faktisk ikke. På under to år har fansen fått nye spill i seriene Zelda, Mario, Smash Brothers, Mario Strikers, {Excite Truck}s, Battalion Heroes, Metroid, Paper Mario, Wario Ware, Mario Party og Mario Kart. De har fått egne versjoner av {Resident Evil 4} og {Okami}, nye spill som Zack & Wiki, {Boom Blox}, {No More Heroes}, Geometry Wars og {Lost Winds}. De har fått tilgang til en hel haug med gamle klassikere gjennom nettbutikken til Wii. Alt dette på ETT OG ET HALVT ÅR. På Super Nintendo var vi heldige om vi fikk to kvalitetsspill på et år. Vi ventet i evigheter på gode spill, og spilte de til døde da de endelig kom. Nintendo har på halvannet år lansert en enorm mengde med gode spill for Nintendo-fansen.

Allikevel sitter fansen som bortskjemte snørrunger og rister på hodet mens de ser på Shigeru Miyamoto leker at han spiller saksofon med Wiimoten.

Saken er nemlig den at Nintendo har ikke noe å bevise ovenfor fansen sin lenger. De har gitt fansen så og si alt de har bedt om, og konsentrerer seg nå om den nye kjæresten sin. De nye gamerne. Mora di og søstra di og hun småfulle tanta di. De som synes det er gøy å peive med Wiimoten for å leke at de spiller en afrikansk tromme. Det føles sikkert sårt og trist og vemodig å se at Nintendo har vokst fra deg, men tørk tårene og ta en titt på hva Nintendo har gitt deg av spill på litt over 18 måneder og skjerp deg. Tenk over at Reggie sa at utviklerne bak Mario og Zelda er i full gang med nye prosjekter. Tror du virkelig at kvalitetsspill som Zelda eller Mario er laget på et par år, og at oppfølgerne skal være klar så fort?

Nintendo kjører sitt eget løp, og har fått samboeren min og flere familiemedlemmer som aldri har spilt før til å begynne å spille. Samtidig har de gitt meg noen fantastisk gode spillopplevelser de siste to årene. Det er en fantastisk prestasjon som både Sony og Microsoft er grønne av misunnelse på.