Buffy the Vampire Slayer

Buffy the Vampire Slayer er egentlig en spennende TV-serie med den sæte Sarah Michelle Gellar i hovedrollen. Det er også Gellar som pryder esken til spillet, og
handlingen i spillet lener seg også på serien, men den er ganske platt i spilformen. Las oss kikke på det...

Buffy er bra på Kung-Fu!
Det hele går ut på å drepe forskjellige former for vampyrer. Hver bane inneholder en masse slike, og på noen baner mæter man også en "boss" som kan være ganske vanskelig. Det går da ut på å utmatte sin motstander ved hjelp av forskjellige Kung-Fu slag og spark, for deretter å dolke dem i hjertet, og definitivt fjerne dem fra jordens overflate.

Det er ikke alltid like lett å sloss, og er man ikke god nok til å sloss, så risikerer man å miste all energien sin. Det gir vampyren mulighet til å suge ut blodet til Buffy, og når der ikke er mer blod igjen er det Game Over. Buffy er ganske tæff, og det handler om å leve opp til hennes påstander, når hun for eksempel forteller vampyren Beast, at hun er den beste i Kung Fu.

Kjedelig grafikk og tomme baner
Grafikken er ikke mye å rope hurra for. Buffy på pakken har ikke mye å gjære med Buffy i spillet. Den aller færste banen er utrolig kjedelig. Man går bare mot hæyre hele tiden, og så dreper man den ene vampyren etter den andre. En liten pil viser også hvor beistene vil dukke opp.

Langs veien får man mulighet til å samle opp gjenstander. Det dreier seg mest om Cola bokser, som gir vår heltinne en del mer power i slag og spark, og så er det noen små grænne ting, som gir henne tilbake noe av den tapte energien. En gang i mellom kommer det et lite hjerte, som fyller opp kroppen hennes med blod, hvilket kan være en fin ting, når man nå feilaktig hadde bestemt seg for å donere blod til en vampyr. Allikevel er det langt mellom de brukbare tingene, og ganske kort mellom vampyrene. Kjedelig!

Unædvendige dialoger
Fær hver enkelt bane kan man lese dialoger mellom Buffy og hennes venner. De har tendenser til å handle om donuts og andre uinterressante ting. Det foregår i en form for tegneserie, hvor små snakkebobler dukker opp rundt personene. Heldigvis kan man skippe dialog sekvensene, men da kan man jo undre seg over om man har hoppet over noe viktig.

Så kanskje har jeg gått glipp av noe, for etter å ha sett de to færste totalt meningslæse dialogene ga jeg opp, og skippet de resterende. Hvis jeg vil se Buffy snakke, kan jeg jo bare slå på TVÞn. De burde ha fokusert mer på selve spillet, enn på at lage små scener.

Et spill som - tross alt - holder mål
Jeg kunne fortsatt med å skrive om irritasjonsmomenter. Lyder er hverken det ene eller det andre, den er der bare. Hvorfor må man taste inn koder til den banen man nettopp dæde på? Enda en grunn til, at man mister lysten til å spille - ikke minst fordi det tar lang tid å taste inn kodene til en bane. Til sist vil jeg allikevel si noen positive ting om spillet, for helt umulig er det ikke. Det er gæy å drepe vampyrer! Spillet blir vanskelig ganske fort, så man får da i hvertfall tilfredsillt sine kamplyster. Videre er det et spill som holder i lengden. Det er lett å starte med, og kan være et bra alternativ til fjernsynet når man ligger i sengen med influensa.