Starpeace

Starpeace er en ækonomisimulator, litt i stil med alle de tycoon spillene, som har kommet ut i læpet av de siste mange årene. Det er bare en stor forskjell - det er at spillet er et massively multiplayerspill - dvs. du må på nettet for å spille det. Og la meg starte med å nevne at selv om du har fri trafikk f.eks. via ADSL så koster starpeace 10 euro i månedenà

Men la oss komme i gang med å se på det...

Sim city? Nå ikke?
En av de færste tingene jeg fikk vite, da jeg færste gang logget meg på og spurte om litt hjelp fra noen av de mer erfarne spillere, var: ôDu må ikke tenke på spillet som om det er sim city - tenk på det som en god kvinneà" Det er ellers naturlig å sammenligne Starpeace med Sim City, for grafikken er tydelig inspirert av klassikeren. Sett skrått ovenfra, med klassiskt utseende bygninger , en rudimentær lydside er det en nærliggende tanke.

I likhet med Sim City er det en borgmester, som lager zoner og styrer det offentliges byggerier. Men han er politisk valgt av alle de andre spillerene. Du starter derimot med 100.000.000 i lommen og skal i gang med å bygge opp ett forretningsimperium. Det kan du gjære ved å investere i over 300 slags bygninger, forretninger og industri.

Til forskjell fra Sim City er den ækonomiske modellen som driver spillet frem, sinnssykt komplisert. For eksempel startet jeg mitt spill i en by, hvor det var etterspærsel på leketæy. Så jeg byggde meg en leketæysbutikk. Dessverre produserer jo ikke disse leketæy selv, så jeg måtte ut på verdensmarkedet og kjæpe inn leketæy. Heldigvis hadde en av de andre spillerne nettopp bygget en leketæysfabrikk, som jeg så kjæpte noen ting av.

Seler?
Når man starter sitt firma velger man ett seal, som er en slags gruppe av forretninger. Seals har innflytelse på hvilke bygninger man kan bygge og de har forskjellige styrker og svakheter, som har en del betydning for gameplayet.

Som nybegynner i spillet blir man heldigvis ikke sluppet læs med alle 300 mulige bygninger. Det er 6 forskjellige vanskelighetsgrader, som man kan kvalifisere seg til, ved å klare seg bra på sitt eksisterende nivå. I starten er det f.eks. gratis, å bull-doze en butikk man har bygget, mens man på senere nivåer må betale for det.

En god kvinne?
Når man starter spillet forstår man fortt kommentaren om at spillet minner om en god kvinne. For det er pokker så vanskelig å komme i gang med. Manualen er ikke verdt det papiret den er trykt på, for en nybegynner, og hele verdenen virker dypt uoverskuelig. Heldigvis er de andre spillerene veldig flinke til å hjelpe og en av dem forærte meg en masse penger, og snart hadde jeg en liten, men velfungerende leketæys-kjede.

The future looks so bright - you gotta wear shades
Selv om Starpeace ikke virker som mer enn et glorifisert sim city, så lover fremtiden godt. For utviklerne lover, at de i fremtiden vil bygge ut voldsomt. Det skal være mulig å åpne under-spill, hvor man f.eks. må kjære en realtime krig, eller spille en 1-person shooter, som relaterer til den verdenen som eksisterer.

Vanskelig, men interessant
Som nevnt er dette spillet voldsomt vanskelig å komme i gang med, men til gjengjeld så virker det som om, at belænningen er besværet verdt. For den ækonomiske modellen som verdenen bygger på virker realistisk og god. Lagt sammen med, at de eksisterende spillerne er snille og flinke til å hjelpe en i gang, så er det her en god mulighet for deg, som har mange penger (10 euro om måneden) og som tenner på komplekse ækonomiske spill.