The Furious

The Furious er tittelen. Den oppsummerer handlingen ganske godt. Karer som er sinte på hverandre av gyldige grunner. Jeg antar det er å forenkle det litt for mye. Dette er en film jeg hadde lest ganske mye om på forhånd. Og beklager. Jeg skal snakke om Gareth Evans’ *The Raid* for det som må være femtende gang nå, men det er umulig å unngå her, fordi * The Furious * på mange måter er en kopi. Og jeg mener ikke det på en negativ måte. Verden er full av stilige, spennende og godt koreograferte voldelige actionfilmer om folk som søker hevn eller rettferdighet.

Historien, i all sin enkelhet:
Når Wang Weis datter blir kidnappet av et brutalt kriminelt nettverk og den korrupte politiet nekter å hjelpe ham, tar han saken i egne hender. I jakten på datteren sin slår han seg sammen med en hensynsløs journalist hvis kone har forsvunnet under mystiske omstendigheter.

Han valgte riktig farge på treningsdrakten

Teksten, som finnes på Filmstadens nettside, sier også at « The Furious er en kritikerrost, eksplosiv actionthriller og en umiddelbar moderne klassiker. Jeg er litt skeptisk til å kalle ting «umiddelbare klassikere», for det er vel noe bare tiden vil vise? Vel, vel. Filmen er regissert av Kenji Tanigaki, som selv er stuntmann og skuespiller. Blant hans tidligere filmer finner vi for eksempel «Fei lung gwoh gong», eller «Enter The Fat Dragon», en actionkomedie der Donnie Yen spiller en overvektig actionhelt? Det kunne ha vært meg, bortsett fra ordene «action» og «helt», altså.

I hovedrollen som den stumme Wang Wei ser vi Miao Xie, som har en lang CV, selv om filmene er ukjente for meg. Hans uventede makker spilles av Joe Taslim, som vi har sett i «Star Trek», «Fast & Furious», «The Raid» (unnskyld, der var det igjen) og «Mortal Kombat».

The Furious er en internasjonal produksjon, og rundt sytti prosent av dialogen er på engelsk. Det er litt uklart hvor mye som er dubbet inn i etterkant, men det fungerer likevel bra, siden det ikke først og fremst er for dialogen man ser denne filmen. Det er ingenting i handlingen som skiller seg ut. Det er en enkel historie om en mann som jakter på de som har kidnappet datteren hans, og alle som kommer i veien for ham, får mer eller mindre en hammer i hodet.
Jeg liker denne typen historier, og jeg ser filmen for den nervepirrende actionen, som det er rikelig av. Temaet menneskehandel er også et velbrukt tema i sjangeren, men det gir filmen den emosjonelle drivkraften den trenger.

En, to, tre – gruppeklem!

Det er en svært godt laget film. Actionscenene er fartsfylte, brutale og kreative. Den avsluttende kampen skiller seg ut fra alt annet. Den varer lenge og tar noen uventede vendinger. Jeg leste i en kommentar at noen hadde blitt skuffet fordi de hadde lest at « The Furious skulle være svært realistisk, men syntes at actionsekvensene var like overdrevet som de ofte er i denne typen filmer. Personlig hadde jeg ingen slike illusjoner; jeg forventet overdrevet action der krigerne har ledd av gummi som ikke knekker, og som tåler like mange slag som jeg har fått parkeringsbøter uten å miste fart.

Filmen er kanskje en anelse for lang til sitt eget beste. Jeg mister interessen en kort stund omtrent halvveis, men blir dratt inn igjen når spenningen kommer tilbake. Dette er en underholdende, brutal og spennende opplevelse, så lenge du ikke forventer noe banebrytende. « The Furious byr på stilig underholdning, og hvis du er en fan av sjangeren og liker lignende filmer (nei, jeg skal ikke nevne Gareth Evans’ knusende epos enda en gang), så er dette definitivt en film for deg.