Marvel Maximum Collection

Selv om filmbaserte spill fra fortiden nesten alltid ikke var annet enn forferdelig spadevare som ingen var fornøyd med (med mulig unntak av listige sjefer), var spill basert på tegneserier og tegnefilmer et unntak. Her er det derimot et vell av klassikere, men Marvel Maximum Collection mangler flere av de beste Marvel-spillene fra denne epoken ettersom de ble utviklet av Capcom, som er opptatt av å gi ut sine egne samlinger. Det finnes likevel et par perler, og for å gjøre det hele enda bedre, er flere av dem tilgjengelige i flere ulike utgaver, slik at du kan sammenligne og spille den versjonen som passer best til dine nostalgiske minner.

For min del benyttet jeg anledningen til å gjøre det stikk motsatte, og har endelig fått sjansen til å nyte de versjonene jeg IKKE spilte i sin tid, for eksempel Mega Drive-versjonen av Spider-Man/Venom: Maximum Carnage, som jeg eide og spilte på Super Nintendo den gangen.

Marvel-klassikere, spesielt de fra Capcom og Sega, mangler, noe som er et stort tap.

Så hvilke spill er inkludert i denne samlingen, og i hvilke versjoner? La meg begynne med å fortelle deg hva du får for pengene, i kronologisk rekkefølge :

Alle spillene tilbyr også funksjoner som muligheten til å endre kontrollene eller spole tiden tilbake. Det er effektivt, men det går selvfølgelig på bekostning av utfordring og engasjement. På den annen side gjør det Silver Surfer litt mer utholdelig, gitt at det er et av de absolutt vanskeligste spillene gjennom tidene, og på mange måter praktisk talt uspillbart uten juks. Merkelig nok er det likevel en godt laget tittel med grafikk som var imponerende for sin tid og god musikk, men jeg tviler på at noen vil se på dette som noe annet enn en kuriositet.

The Silver Surfer minner oss på at ting ikke nødvendigvis var bedre før i tiden.

Captain America and the Avengers er det nest beste spillet i samlingen, et ganske klassisk beat 'em up med fire forskjellige figurer (Captain America, Hawkeye, Iron Man og Vision) og co-op-modus, der målet er å banke Red Skull. Arkadeversjonen er den klart beste, men jeg liker de andre versjonene også, for de viser tydelig hvordan ting kunne være i en tid da utgivelser for flere plattformer noen ganger kunne være helt separate spill (det beste eksemplet er Aladdin). Her laget Data East spillet til Mega Drive, mens en mindre Super Nintendo-versjon ble laget av Mindscape - mens NES-versjonen stort sett er en egen tittel.

Spider-Man and the X-Men in Arcade's Revenge er på mange måter et litt frustrerende actionplattformspill, men jeg synes det er interessant fordi det inkluderer fire versjoner av spillet - inkludert Game Boy og Game Gear. Dette gir nok en gang et innblikk i mangfoldet av multiformattitler, og viser hvor forskjellige Nintendos og Segas håndholdte alternativer var når det gjelder ytelse. Du kan spille det ved hjelp av Rewind, men som sagt, det er ikke akkurat noen showstopper, selv om 16-bitersversjonen byr på noen ganske smarte piksler.

Maximum Carnage er fortsatt veldig morsomt, mye takket være tegneserien det er basert på og et fantastisk lydspor.

Spider-Man og Venom: Maximum Carnage er det spillet jeg spilte mest av alle titlene i denne samlingen. Jeg spilte det til døde på Super Nintendo og mener å huske at jeg faktisk klarte å slå det, noe som føles helt uforståelig når jeg spiller det i dag. Det er basert på den legendariske Marvel-crossoveren med samme navn, og handler rett og slett om å beseire galningen Carnage. Dessverre inneholder det bare enspillerdelen, og ville ha hatt godt av co-op, men det er faktisk fortsatt ganske morsomt i dag

Venom / Spider-Man: Separation Anxiety Jeg gikk glipp av dette da det kom ut; PlayStation og Saturn hadde blitt utgitt, og 16-bits var like hot den gangen som fidget spinners og Damn Daniel er i 2026. Det fikk ganske dårlige anmeldelser da det kom ut, og jeg skjønner hvorfor. Det er virkelig et beat 'em up av laveste fellesnevner, og det er ingenting ved det som skiller seg ut. Du kan spille med to personer, men det er veldig kjedelig.

X-Men: The Arcade Game - dette er til syvende og sist det eneste som virkelig er verdt tiden din.

Til slutt har vi samlingens virkelige perle: X-Men: The Arcade Game. Det støtter faktisk opptil seks spillere online, selv om jeg ikke har vært i stand til å teste dette da jeg ikke kjenner noen andre med samlingen. Heldigvis er det ikke nødvendig, for det er veldig gøy selv i lokal flerspiller. Dette er et rent arkadespill utviklet av Konami, med inspirasjon fra Turtles-spillene. Det kan ikke helt måle seg med Turtles in Time eller The Hyperstone Heist, men det er et solid beat 'em up som er lett å anbefale.

Til syvende og sist er det X-Men: The Arcade Game som på egen hånd redder poengsummen til en sekser, for uten det ville jeg gitt det en femmer. Silver Surfer er i beste fall interessant som en stiløvelse, og de fire andre er heller middelmådige og til tider for like hverandre. Det er som om Limited Run Games hadde plukket dem opp fra en billigbinge, der blant annet Segas Marvel-titler, Capcoms X-Men: Mutant Apocalypse og The Punisher allerede var revet bort. Som nevnt skiller nevnte X-Men seg ut med sitt raseri, lekre piksler og genuine underholdningsverdi, men ellers er det for lite, for sent.